På tokt i matbyen

Det er ikke til å komme utenom: Til tross for klubbens mange cupeventyr og den heroiske måten laget ledet av en ung Carlo Ancelottis ga Marcello Lippis monster av et Juventus-lag kamp til døra på i 1997, så vil Parma alltid assosieres med mat. Gianfranco Zola sa i sin tid at det verste med overgangen fra Parma til Chelsea var nedturen som uunngåelig følger når man bytter ut det italienske kjøkkenet med det engelske.

Men nå er det 2013, Zola tumler rundt i hobby-klubben til Elton John sammen med vår gamle helt Marco Cassetti, Ancelotti sitter på selve gullbenken i Madrid, og Parma er… stadig assosiert med mat. Sånn går no dagan. Nå skal det sies at etter Daily Mails artikkel om at lisensansvarlige i klubben tydeligvis har gått fullstendig bananas (http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-2416860/Chelseas-Dutch-enclave-shows-transfer-market-like-cattle-market–Martin-Samuel.html), har også det fotballmessige aspektet ved skinkebyen fått litt mer oppmerksomhet, og det er tross alt det vi skal ta for oss her.

Roberto Donadonis mannskap har hatt en sesongåpning som bare kan beskrives som midt på treet. I serieåpningen spilte laget 0-0 mot Chievo, og i forrige runde røk de på 1-3 borte mot Udinese. Ikke bra, men heller ikke nevneverdig dårlig. Parma i et nøtteskall. Nå er det selvsagt håpløst å skulle dømme et lag på to kamper, men det kan se ut til at gjengen fra Emilio-Romagna sliter med å score mål. At de nå skal møte et av de to lagene i Europa som står med 0 baklengs hittil i sesongen er således noe som burde holde Donadoni våken i natt. Humørduoen Cassano og Amauri har ennå til gode å glimte skikkelig til, og resten av laget har slitt med å heve seg hittil. Det er ikke bare Cassano som kan belage seg på et gjensyn med gamle kjente (vel, Totti): I spillerstallen finner vi nemlig Stefano Okaka og Aleandro Rosi, uten at det kommer til å tvinge fram nostalgitårer fra særlig mange av oss.

I hovedstaden har landslaugspausen gått relativt smertefritt, og med unntak av Michael Bradley og langtidsskadde Mattia Destro var det en komplett tropp som tok turen nordover i dag. Lite tyder på at vi får se noe drastisk forskjellig fra hva vi så mot Hellas Verona for et par uker siden, men det går rykter om at Garcia har testet ut en offensiv duo bestående av Totti og Borriello på trening. For de av oss som ser Totti og Borriello som den nordlige halvkules mest stillestående spisspar fortoner ikke dette seg som noen genistrek, men å se Gervinho fyre av to-tre avslutninger i solar plexus på keeper kan vel få selv Rudi til å strekke seg etter en skikkelig avslutter.

Så spørs det også om Adem Ljajic får fornyet tillit etter den glimrende debuten sin mot Verona, eller om nevnte Gervinho spiller fra start. Det eneste sikre kortet i angrep er Totti, og til en viss grad Florenzi, samtidig som en midtbane bestående av Strootman, De Rossi og Pjanic ser uunngåelig ut. I forsvar blir det nok Balzaretti-Castan-Benatia og vår nye kjæledegge Maicon, med De Sanctis som sisteskanse.

Middelmådig sesongstart til tross: Parma var et av Italias sterkeste hjemmelag i fjor, og tok faktisk alle tre poengene når lagene møttes på Ennio Tardini sist, en kamp undertegnede husker fryktelig lite av grunnet de sinnssyke vannmengdene som gjorde det vanskelig å se forskjell på spiller og cornerflagg.Det var også i denne kampen at Totti scoret sitt 18. mål mot Parma, hvilket gjør i ducali til hans favorittofre. Trenger jeg å minne noen på at det også var mot Parma det aller viktigste av dem kom, nemlig det som sikret Scudetto i 2001… ?

Det er ikke Juventus vi møter, men det er heller ikke en utpreget dumpekandidat. Parma har tatt store skalper før, og med Cassano og Amauri på laget er de fullt og helt i stand til å gjøre det igjen. Det høres selvsagt opplagt ut, men dette er noe Roma ikke har råd til å undervurdere.

Det har vi nemlig sett konsekvensene av før.