Veni, vedi, vici… vici, vici, vici, vici, vici!

Hvordan begynner man egentlig å beskrive noe perfekt? Oppsummerer man det perfekte ved å belyse noen få, utslagsgivende momenter, eller må perfeksjonen beskrives i sin helhet. Er det først og fremst det kollektive man hyller, eller de individuelle prestasjonene som utgjør det?

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at AS Roma per dags dato er så tilnærmet perfekt som det er mulig å komme. Og kveldens kamp mot Bologna viste på alle måter hvorfor.

Det er verdt å huske på at Bologna ikke har tapt en kamp borte mot Roma siden 2009. Forrige gang lagene møttes på Olimpico snudde Stefano Piolis mannskap 0-2 til 3-2 etter en erketypsik Roma-kollaps, og selv om Alberto Gilardino har vendt tilbake til Genoa har laget stadig et av verdens giftigste venstreben, i form av tatoveringsentusiasten Alessandro Diamanti. Og er det én ting romanisti vet, så er det at Roma de siste årene har vist seg mer enn i stand til å avgi poeng mot så å si hva som helst, når som helst. Etter den historisk gode serieåpningen som ble et faktum mot Sampdoria på onsdag, våget man knapt å håpe på mer.

«Unico grande amore» runget på Olimpico. Fløyta gikk. Og kampen var i gang.

Etter fem mer eller mindre innholdsløse minutter begynte de første vitsene, om at nå var det bare å vente til andre omgang før det ble action, ettersom Rudi Garcias Roma konsekvent nekter å score i de første 45, dukket opp på Twitter. Et par minutter senere fikk Roma frispark, og Miralem Pjanic bestemte seg for at drøyt 30 meter var mer enn nok. Et knallhardt skudd ble sjenerøst nok parert midt ut foran mål, der Alessandro Florenzi var raskest på labben. Han kunne ikke bomme alene foran åpent mål, og gjorde det ikke heller. Vi var i gang.

Et par minutter senere kunne Balzaretti økt til 2-0 etter å ha blitt spilt gjennom av Totti, men avslutningen hans strøk like til side for lengste stolpe. Akkurat når Bologna så ut til å klare å ta seg inn i kampen smalt det imedlertidig igjen. Gervinho driblet seg forbi én mann før han avsluttet kontant i Curcis nærmeste hjørne. 2-0, og tonen var satt for resten av kampen.

Det bygget seg opp et aldri så lite crescendo når Totti la ned ballen for et hjørnespark drøyt fem minutter etter målet til Gervinho. Corneren seilte ned i feltet, der den ble møtt av en gnistrende volley fra ingen andre enn Mehdi Benatia. Ballen dundret forbi en Curci som knapt rakk å blunke, og den marokkanske kjempen noterte seg for to praktscoringer på to kamper. Det får holde til godkjent for en midtstopper.

Tre mål på 25 minutter ble mye å svelge for Bologna, så mye at Diego Perez utførte en rivemanøver på trøya til Gervinho som ville kvalifisert som seksuell trakassering på de fleste arbeidsplasser, og plukket dermed opp kampens første gule kort. Gervinho kunne satt sitt andre rett før pause, men valgte å runde Curci to ganger mer enn strengt tatt nødvendig før angrepet dabbet ut.

Roma gikk av banen til stående applaus, og når de kom innpå igjen et kvarters tid senere ble lagene møtt av et tordenskrall og sesongens hittil tyngste reinskur. Det tunge føret gjorde at spillet gikk saktere og med mindre fart enn i første omgang, og enkeltspillere slet med å hevde seg. Med ett unntak.

Kanskje er det miljøskiftet som har gjort det. Kanskje gjenforeningen med Garcia. Kanskje det tjukke pannebåndet. Men faktum er at Gervinho i dag framsto som en mer eller mindre komplett angriper. Etter et hurtig løp inn mot Bolognas 16-meter vendte han av én mann før han åpnet kroppen og plasserte ballen klinisk oppe i lengste kryss. Gervinho feiret, Roma jublet, og Gianluca Curci plukket ballen ut av eget nett for fjerde gang og drømte om bedre dager.

For å unngå at 36-åringen i mål frøs fast helt lot Roma Panigiotis Kone dundre til med et langskudd et drøyt kvarter før slutt, og en småsur Morgan De Sanctis måtte avbryte fridagen sin for å dytte skuddet over mål. Det var så nære Bologna skulle komme i dag.

En utmattet Alessandro Florenzi ruslet av banen for å slippe til Marco Borriello, som kort tid etter nesten satte 5-0, men avslutningen til Romas nummer 88 smalt i feil side av sidenettet. Men dette Roma-laget er fullstendig uten medynk, og et visst bursdagsbarn hadde enda til gode å markere seg skikkelig…

Adem Ljajic, som kom inn for Gervinho etter 65 minutter, ville nok vanligvis latt Totti ta løpet inn i boksen og sette Romas femte for dagen, men man blir tross alt bare 22 én gang her i livet. Så da tok serberen like godt med seg ballen nesten ned til dødlinja, hvor han elegant lobbet den over en famlende Curci og i mål. 5-0. Total utklassing. Og hadde ikke Bolognas smerte blitt for mye å bivåne for Totti, så hadde han nok satt 6-0 på overtid også, men valgte i sitt storsinn å heller sette ballen en halv meter til side for mål fra omtrent samme vinkel som Ljajic scoret fra.

Det steg et massivt brøl fra Olimpico når Carmine Russo blåste i fløyta for siste gang. Om det var mest glede eller vantro i det brølet er ikke lett å si. Sannsynligvis begge deler. For om du har hengt med så langt, så vet du at dagens seier betyr at en del fakta som før sesongstart ville vært å anse som feberutopier nå har blitt til krystallklar virkelighet. Og det er rett og slett for vakkert til å ikke ramse opp en ekstra gang:

* Roma leder Serie A med 18 poeng av 18 mulige.
* Laget har smått utrolige 17-1 i målforskjell, og har dermed ligaens suverent beste forsvar og angrep.
* Vi er 10 poeng foran Milan.
* 37 år unge Francesco Totti står med ett mål og seks målgivende før 1. oktober, drøyt fire år etter at Mauro Zarate uttalte at Er Capitano var ferdig som fotballspiller. Zarate selv er for øyeblikket i gang med å legge karrieren på is på benken til Velez Sarsfield.
* Det er tre lag i de største seriene i Europa som har 100% uttelling hittil i sesongen. Roma er ett av dem (de to andre er Barcelona og Atletico Madrid. Greit selskap det).

Til helgen venter sesongens hittil tøffeste kamp mot Walter Mazzarris Inter. Blir det seier da også, er det på tide å finne fram ordboka igjen.

Jeg har nemlig gått tom for superlativer om dette laget.