Reisebrev: En Roman(ista)tisk tur til Milano.

RCN-medlem Espen Trondsen var på plass i Milano og Giuseppe Meazza da Roma knuste Inter 3-0 for tre uker siden. Her forteller han sin historie om den romantiske turen som hadde to store øyeblikk! (Har du en tekst eller reisebrev du vil ha publisert på siden; send en mail til rcn@asroma.no)

IMG_1177

Skrevet av Espen Trondsen: 

Jeg og min kjæreste hadde lyst på en liten utenlandstur. Den gikk til mitt yndlingsland Italia og byen Milano. Bestilling av fly og hotell gikk fint, 4 stjerners i Milano tenkte jeg var fint for en romantisk ferie for oss. Ikke altfor dyrt (til å være motebyen Milano), men kostet plutselig litt ekstra da jeg 1 uke etter bestilling sjekket hvem som skulle spille kamp på San Siro/Giuseppe Meazza. Det var jo da et veldig heldig øyeblikk i min karriere som Romanista. Det var jo vårt kjære og kjente AS Roma som skulle besøke Nerazzurri. Gikk ikke mange minuttene før jeg var i gang med overtalelsesteknikk av ypperste klasse, da kjæresten min er like lite interessert i fotball som vi er glade i Lazio(merda!). Dette var over all forventning lett og bestilling av billett på seksjon 158 var et faktum (etter litt hjelp fra RCN).

 

Maten hadde jeg blitt advart for der nede. ”Det er ikke som i Roma, at du kan sette deg på en hvilken som helst restaurant og få god mat.” Fikk jeg beskjed om. Så sant som sagt! Ikke nok med at maten var dårlig noen plasser, men alt var jo stengt når normale (norske) folk har lyst på mat. I turistgatene rundt Duomo var det mange restauranter, men prøvde bare en av disse. Den var dårlig nok for alle de andre rundt der. Vi gikk stadig inn på TripAdvisor for å finne best mulig restaurant. Den ene vi fant på der var nummer 462 av 4268 med navn Maruzzella. Her kom vi inn og ble stående som sild i tønne i 40 min for å få bord. Men service var noe disse satset på, så vi fikk stekt pizzabunn med forskjellige oljer og et glass hvitvin mens vi ventet. Når vi endelig fikk bord gikk det ikke mange minuttene før vi hadde maten på bordet. Beste pizzaen jeg noen gang har smakt! Anbefaler denne restauranten til alle som tar seg turen til Milano. En annen ny ting for oss var den lille kaffekoppen og noe søtt å bite i mens man sto i baren. Men nok om mat!

 

Vi skulle nå gjøre oss litt klare for kamp. Jeg hadde pugget og pugget hvordan vi skulle ta metroen og gå til Guiseppe Meazza. Turen gikk fint, men for å nevne mat igjen så var jo det meste av restauranter stengt. Vi endte på McDonalds like ved metrostoppet Lotto Fiera. Her krydde det av Interista og kanskje en og annen Romanista (inkludert ”anonyme” meg). Det virket ikke som om disse andre supporterne var her for noe annet enn å se på god fotball, så følte oss aldri utrygge på ferden mot stadion. Denne ferden var en morsom opplevelse i seg selv, med alle bodene som solgte supporterutstyr (til de grader fake), mat og drikke i flere varianter og masse politi rundt forbi. Vi ble også tilbudt kampbilletter for 200€. Billetter hadde vi jo så vi ignorerte bare disse selgerne. Vel fremme på utsiden av stadion så vi det var mange fulle folk, så her følte vi oss ikke helt trygge. Vi følte oss beglodde, til og med politiet så på oss som om vi var sirkusdyr eller noe sånt. Innkvarteringen til stadion gikk smertefritt og de som jobbet der var veldig behjelpelige til å peke ut hvor vi skulle gå. Da vi kom ut på tribunen trodde jeg at jeg hadde stålkontroll på hvor vi skulle gå, men den gang ei. Sleit litt med å finne riktig setenummer. De hadde jo kledd setene med Inter trekk. Etter litt hjelp fikk vi riktige seter (virket litt som VIP med disse stygge trekkene). Ble bra lei av disse selgerne som fløy rundt beina våre og gikk i veien da spillerne begynte med oppvarmingen 30 min før kampstart. De tilreisende Roma supporterne satt øverst i Curva süd og overdøvet Intersupporterne med våre deilige supporter sanger. Her var vår 12. mann på banen!

 

Da kampen skulle starte reiste alle seg for 1 minutt stillhet for ofrene ved Lampedusa. Stillheten ble brutt etter 45 sekunder av heiarop fra begge svingene. Kampen kunne nå starte. Nervøse minutter i for begge lag, da ingen hadde tapt denne sesongen. Når Totti fant nettmasken med ballen etter 18 minutter feiret jeg som jeg ville gjort hjemme på Olimpico i ”trygge” omgivelser. Hoppet og skrek ut, uten å tenke på hvor jeg faktisk satt på stadion. Fikk en hel del stygge blikk og kjente at ryggen min hadde konstante stikkende øyne mot seg i mange minutter. Men det faktum at vi ledet 0-1 på Meazza fikk meg til å glemme alle stirrende blikk. Var sikker på at Guarin sitt skudd skulle gå inn, men når jeg hørte det smellet som kom fra stolpen til De Sanctis og det skuffede stønnet til hjemmesupporterne ble jeg lettet. Da straffen ble satt inn 20 minutter senere feiret jeg som jeg aldri har gjort før (hoppet og skrek og gjorde narr av alle Interista rundt meg), inne i hodet mitt i hvert fall. Utad var det ikke annet enn et lite YES! Når vår kjære Florenzi avsluttet en monsterkontring med skuddet som strøk forbi en slagen Handanovic feiret jeg nok en gang med måte. Tanken på at kampen var punktert slo meg, men det var fortsatt 45 minutter pluss tillegg igjen med kjemping. Vi kunne sikkert funnet et kortspill vi kunne ha brukt alle kortene i, men ingen toppkamp uten drama. Det seirende laget denne kvelden var på ALLE måter vårt kjære AS Roma. Jeg hadde nå vært vitne til en kjempeseier i Milano. Det var ikke bare det at jeg fikk se Roma gruse Inter denne kvelden, men det at jeg hadde med meg min bedre halvdel i tillegg var en flott opplevelse.

 

Allerede i det 75. minutt begynte mange Intersupportere å finne veien ut fra stadion. Da kampen ble blåst av jublet jeg litt i hvert fall. Turen ut fra stadion gikk utrolig lett. Noe som sikkert har med resultatet å gjøre. Veggene langs travbanen var fulle av flott grafittikunst, så turen fra stadion og bort til metroen var fin.

 

Vi avsluttet Milanoturen med shopping på søndagen. Området rundt Duomo var åpent og kjøpesenterkjeden COIN hadde også åpent så det ble noen handleposer å drasse hjem til hotellet. Resepsjonen anbefalte en restaurant rett i nærheten, her tok vi en siste italiensk middag for denne turen. Ikke den beste, hverken maten eller servicen.

 

Da vi kom tilbake på hotellet trodde kjæresten min at jeg skulle hente en Cola Zero fra lomma på jakken min. Det jeg da gjorde var å stoppe opp da jeg sto på kne foran henne. Jeg har et ”lite” spørsmål til deg, sa jeg. Tok frem ringen og fridde til henne! Det kom et forventet deilig JA tilbake på spørsmålet mitt.

 

Alt i alt en fin tur med to STORE oppturer. Forlovelsen som den største og Roma sin 7. seier for sesongen kom rett bak.

Nå gleder jeg meg til gruppeturen 2014 og resten av sesongen!

Bilder fra kampen kan dere finne her.

 

Takk for at dere ville lese et lite reisebrev fra en nyforlovet og stolt Romanista.

 

Forza Roma! Unico Grande Amore! Lontani ma vicini!

 

Espen Trondsen

RCN

Numero trentasei