Federico Balzaretti og Dr. Francesco Colautti holdt tirsdag en pressekonferanse  for å forklare den merkelig skaden som har satt venstrebacken på sidelinjen i 10 måneder. Mange trodde i forkant av pressekonferansen at 32-åringen skulle kunngjøre at han la opp som fotballspiller, men det var en motivert italiener som svarte pressen med et håp om å få spille for Roma igjen. 

 

Federico Balzaretti: Dette er en pressekonferanse jeg ønsket å holde, spesielt for å klare opp hvordan situasjonen min er. Dessverre skjedde denne skaden for 10 måneder siden, på slutten av en treningsøkt etter kampen mot Torino. Jeg følte noen smerte på min pubis (bein ved kjønnsorganet). Jeg hadde aldri hatt problemer der før så jeg spilte mot Sassuolo, men etter kampen kunne jeg knapt gå på bena. Vi behandlet problemet som om det var en brokk, men det ble ikke bedre, dette kan legen forklare senere. Vi prøvde å behandle det videre på alle mulige måter – før vi dro til Amerika … men operasjonen ga ikke de resultatene vi håpet på. Vi dro til München, men det gikk ikke bra det heller, og til slutt bestemte vi at den siste operasjonen ville være så jeg følte mindre smerte. Dette problemet gjør at jeg ikke kan løpe, jeg kan gjøre et par ting i gymmen, men når gå ut på banen og prøver å sparke en ball eller løpe greier jeg ikke holde tritt med tempoet og betennelsen begynner å gjøre vondt igjen. I pre-season gikk ikke problemene bort, og jeg gjorde noen tester som viste at problemet hadde blitt verre – dessverre vil jeg fortsatt trenge noen måneders behandling. Jeg ønsket å si dette: dessverre vet jeg fortsatt ikke hvor lenge jeg trenger behandling, men jeg føler meg fremdeles som en fotballspiller Jeg vil gi alt for å komme tilbake. Jeg håper å spille igjen, fordi det er det jeg elsker mest av alt, alle som kjenner meg vet hvor mye det betyr for meg. Jeg ønsker å være tilbake med mine lagkamerater, for å være i stand til å leke med dem, for å feire med dem og for å lide med dem. Jeg ønsker å takke klubben som har vært nær meg så vel som leger, de har sørget for at jeg har ikke manglet noe. Roma er en fantastisk familie. Jeg kan bare si takk, jeg går gjennom en svært vanskelig tid, inkludert psykologisk. Dessverre, i motsetning til andre sykdommer vet vi ikke om og når det vil gå bort, vi vet ikke om behandlingene vi prøver vil fungere. Jeg har stor tro inni meg, jeg legger alt i dette. Meldingen jeg ønsket å sende til fansen er at jeg ikke gir opp, og jeg ønsker ikke å gi opp, jeg vil virkelig gjøre alt jeg kan. De vet hva jeg vil, men vi vet ikke når eller om jeg vil være i stand til å gjøre det.

 

Hva føler du i hjertet ditt når du våkner?

Det er håp, for øyeblikket er håp det eneste jeg føler. Når jeg sier jeg vil gi alt, vil jeg prøve på alle mulige måter jeg kan for å komme tilbake, det er det som holder meg gående.

 

Hvor vanskelig er det for deg psykisk å komme hit uten å være i stand til å spille?

Det jeg savner mest av alt er å være ute på banen hver dag. Jeg savner å spille på en søndag mest, det faktum at jeg ikke kan dele i gleden på banen, på trening eller i pre-season. Mine lagkamerater holder meg gående og får meg til å føle som om jeg fortsatt er en del av laget. Det som holder meg i live, som jeg sa, det er et håp om å kunne komme tilbake og å bli svett, sliten og seirende. Min reise startet da jeg var seks år gammel, da jeg ville komme sliten hjem og ikke i stand til å sove etter en kamp, det er det jeg savner.

 

Er det sant at du tenker på lønnskutt?

For meg kan klubben gjøre hva de vil. De har egenrådighet ovenfor meg. Men dette er ikke den viktigste saken her, det viktigste er mine følelser, dette er hva jeg lever for. Jeg har snakket med presidenten. Klubben har aldri ønsket å gjøre noe selv, fordi dette er en familie, og de kan se at jeg gir alt. Folks personligheter teller her og de behandler deg ikke bare som en fotballspiller her. Det er forskjellen, og det er grunnen til at mange spillere ønsker å komme hit. Jeg tror en familie som Roma synliggjøres virkelig når en av deres egne går gjennom vanskeligheter.

 

Hadde sen diagnostisering av skaden forårsaket vurderingen i rehabiliteringsprogrammet?

Francesco Colautti: Jeg vil ikke si at diagnosene var unøyaktig fra starten. I utgangspunktet gikk vi for en konservativ behandling, så vi prøvde å sjekke om det var aspekter som kan ha forårsaket den helbredende prosess for å bli forsinket. Det er derfor vi gikk for den første operasjonen i Boston.

 

Du hadde en vanskelig start i Roma før du fikk målet i derbyet. Er det verdt risikoen for å havne som van Basten eller Batistuta?

Colautti: Jeg ønsker å gjøre det klart at Federico aldri har hatt behandling som han ikke ønsker.

Balzaretti: Jeg kan bekrefte hva legen sa. Jeg vil prøve å begynne å spille igjen, absolutt. Jeg ønsker ikke å gi opp uten å prøve.  Å ikke prøve og gjøre noe er ikke en del av min mentalitet. Jeg har alltid gitt 1000%,  og jeg ønsker å gå hjem om kvelden etter å ha gitt mitt beste. Hvis 1000%  ikke er godt nok skal gi 1001%. Alt som jeg har gjort vil ikke være skadelig for mitt liv i fremtiden.

 

Har tanken om å legge opp gått gjennom hodet ditt i løpet av denne prosessen? Dr. Colautti, kan du forklare bruskproblemet litt mer?

Balzaretti: Jeg vil lyve om jeg sa det er ikke sant. Jeg tror jeg er en veldig rasjonell og oversiktlig person, men når folk sier til deg at situasjonen er slik at man muligens aldri får muligheten til å spille fotball igjen tenker man selvfølgelig på det. Men rett etterpå, heldigvis tenker jeg at jeg faktisk kan greie dette.

Colautti: Kjønnshårområdet er et svært viktig område som tillater en å bevege seg fritt. På sikt kan dette området få slitasje og skader. I Federicos tilfelle har det utviklet slitasje svært raskt i de foregående månedene.

 

Det er sant at det er ting som skjer uten en grunn, men en kan forestille seg at du har bedt om årsaken bak dette. Er det noe du angrer på å ha gjort nå?

Balzaretti: Nei, etter min mening nei. Hva som har skjedd har bygd seg opp over en årrekke fra min måte å spille og løpe på. Det er trolig det som er grunnen. Min kropp og min måte å spille på har brakt meg til denne ultimate ildprøven jeg står ovenfor nå. Og nei, vi har ikke gjort feil med det vi har gjort. Vi har tenkt på hvert enkelt steg i en ekstremt rasjonell og bestemt måte. Det er ting som ville ha utartet seg uansett fordi naturen vil gå sin gang.

 

Er det sant at du ble tilbudt en ny operasjon i Boston som du nektet? Dr. Colautti, hvorfor er mange flere spillere som blir operert i utlandet?

Balzaretti: Etter vår mening var operasjonen som ble foreslått i Boston  ikke nyttig. Men vi trodde den andre operasjonen i München ville være, ville det kuttet noen av nervene som var årsaken til smertene, så det medisinske personalet og jeg bestemte meg for å gå med på denne operasjonen, men dessverre var det ikke vellykket. Når det gjelder spørsmål som du spurte legen så reiste vi til utlandet for å lytte til flere meninger, ikke fordi de var nødvendigvis bedre.

Colautti: Det er alltid utøveren som bestemmer. Det er alltid opportunt fra vår side for å gi råd, vi prøver alle å være så profesjonelle som mulig. Til slutt er det spilleren, sammen med det medisinske personalet, som bestemmer. Vi må ikke gjøre noe annet enn å støtte ham.

 

Har dine lagkamerater lovet deg noe når du kommer tilbake? Hva er ditt forhold som med treneren?

Balzaretti: Treneren er fantastisk, det er ingen ord for å beskrive ham. Han er som en far for oss. Han har ringt meg i løpet av sommeren, og han syntes synd på meg fordi vi ønsket alle å være i god form, i hvert fall i september. Han har opptrådt på en utrolig måte mot meg, han er en spesiell person. Om mine lagkamerater er det er jeg som har å love dem noe, ikke den andre veien rundt.

 

Er det noen på Trigoria som har vært særlig nær deg? Har du lyst til å være en trener en dag?

Balzaretti: Jeg vil ikke svare på det andre spørsmålet fordi jeg sa til meg selv jeg ville ikke for noen spørsmål angående fremtiden, jeg ønsker å forbli 100% fokusert på spillefeltet, på mine fotballsko og på Roma-drakten. Jeg ønsker fortsatt å spille. På det første spørsmålet, er det vanskelig å nevne navn, det er lagkamerater som jeg er nær som Daniele De Rossi og Morgan De Sanctis, jeg har dypere relasjoner med dem. Men alle, virkelig alle, har alltid vært der for meg, og prøver å involvere meg i ting når jeg kan jeg stikke innom for å se hva de gjør på treningsfeltet. Det faktum at jeg ikke har stått isolert er noe som gir meg styrke til å lykkes og til å gå videre, for å komme opp om morgenen, for å gå ut på banen og prøve fordi kanskje jeg skal være i stand til å ha en sesong eller en kamp helt uten smerter. Det er et mål som ikke er i nærheten for øyeblikket for å fortelle deg sannheten. Mitt problem er at jeg aldri får noen direkte svar i gymmen, jeg må gjøre noe mer for å finne ut om behandlingen virker. Det er derfor du så meg i Østerrike og deretter forsvinne igjen. Jeg har aldri hatt problemer i mitt daglige liv, men mitt problem er at jeg ikke kan løpe – etter 10 meter blusser opp igjen, da jeg spilte en pasning følte jeg smerte. Det jeg kan love er at jeg skal gi alt, fordi jeg ønsker å føle meg som en spiller igjen. Jeg ønsker å takke dere alle for å være her også, og å være i stand til å overføre denne meldingen til fansen.