Noe av det beste med fotball er at det ikke er lenge til neste kamp!

 

 

 

Man kommer ikke vekk i fra at manges øyne er rettet mot det som skjer på Allianz Arena onsdag kveld. Og de øynene var nok rettet mot Bavaria før lørdag kl 15, i hvert fall fram til 15:30. Samtidig skal man ikke ta i fra Napoli at de spilte fornuftig og riktig mot et usedvanlig tamt Roma-lag. Det som så ut som Turbojugend var både ivrigere og mer intense enn gjestene, og fikk kampen raskt inn i sitt spor, og Benitez hadde gjort leksen sin.

Det kan se ut som om Rudi Garcias menn ønsker å fremstå som ett lag som har en stoisk ro, og nekter og la seg stresse, men dette kan fort slå tilbake og kneble aggressiviteten. Noe man har vært vitne til flere førsteomganger under franskmannens ledelse. I fjor ble riktignok mange dårlige eller middels omganger konvertert til seier etter 90, men man kan se konturene av de samme symptomene.

Før man maler fanden på veggen må det legges til at dette var en av sesongens kjipeste bortekamper.

Det er ingen som helst tvil om at helt sentrale elementer må på plass før man kan forvente at slike kamper skal ende med 3 poeng. Uansett om bortebanen heter San Paolo eller om den heter Allianz. Presisjon, vilje og intensitet er viktige ingredienser for suksess på en gressmatte, noe som ikke sto i oppskriften lørdag ettermiddag.

Det jeg ikke helt forstår er om Roma virkelig er så forutsigbare!? Mest sannsynlig er det fordi jeg er i overkant subjektiv, men fra et nøytralt synspunkt må det være rart at et lag blir skrytt opp i skyene for å spille den beste fotballen i Italia i det ene øyeblikket, for så å slippe inn 5 mål på en omgang i det andre. For meg ser det ut som et lag som ikke tåler å bli presset høyt, og som ikke har andre løsninger enn å spille seg gjennom midtbanen. Det kan by på vanvittige utfordringer dersom motstanderen overbefolker denne sonen.

I sær er dette merkelig, da Roma under Garcias ledelse ikke har vunnet i kolerabyen på tre forsøk.

Ikke misforstå! Dette er på ingen måte krass kritikk av Mister Rudi. I mine øyne er han den beste manageren Roma har hatt på mange år, da også resultatmessig (!!). Den store forskjellen er at Garcias Roma svært sjelden driter seg ut mot antatt dårligere lag, og da skal man (vanligvis) ende høyt på tabellen. Uheldigvis heter den nærmeste rivalen Juventus, og har kjøpt en meget dyr vaksine – som hindrer dem i å tape.

Dette gjør at man, som i de andre store ligaene i Europa, må vinne alle kampene for ikke å komme bak Bayern/Chelsea/Real Madrid/Porto/PSV etc. i vårt tilfelle, Juve.

Det er en knallhard virkelighet, og da må ingrediensene jeg nevnte tidligere oppjusteres slik at terrenget passer til kartet. Eller omvendt. For å nå toppen må disse kampene vinnes, uansett om de er aldri så kjipe, og da er det vanskelig å forsvare sparing av de beste spillerne. Og innsatsen og viljen må være like knallhard som virkeligheten.

For å returnere til utgangspunktet; går det an å forsvare/forklare det nå, så tidlig i sesongen, eller vil dette gi mening lenger ut i terminlisten? Skal man satse på at de sparte spillerne vil gi et resultat i München som gjør Champions League-spill til våren mer plausibelt? Vanskelig å si på dette tidspunktet, men vi kan og skal håpe på at de neste 90 minuttene vil gi oss flere svar enn spørsmål.

Det er fremdeles mange spillere som har mer å bevise enn det de har gjort så langt, så hver kamp skal være et potensielt høydepunkt. I tillegg må man nevne at Kevin Strootman nærmer seg stadig…

DAJE!!