Pust gjennom nesen

Etter at Roma i går røyk ut av Champions League har ikke reaksjonene latt vente på seg. Både på Twitter og på asroma.no sin Facebook-side har meningene om hva som gikk galt haglet. Her legger jeg ut om hva jeg mener gikk galt og hva som ikke gjorde det. Avslutningsvis minnes det om hvor Roma var og hvor de er nå.

Laguttaket

Mye har vært sagt om laguttaket til Rudi Garcia etter gårsdagens match. Etter mitt syn er IKKE dette et av punktene hvor franskmannen sviktet i går, jeg er tvert imot 100 % enig i at de elleve som startet var de rette for jobben. Vi kan ta diskusjonen rundt de posisjonene og spillerne som har vært mest omtalt etter tapet.

Mapou Yanga-Mbiwa vs. Davide Astori: Roma sliter betraktelig mer defensivt denne sesongen enn de gjorde i fjor. Dette skyldes i all hovedsak at det som var et av Europas desidert sterkeste stopperpar forrige sesong nå ikke lenger er tilgjengelige for spill.  Én er i München og den andre er nylig hjerneoperert. Verken Mbiwa eller Astori er spillere som var forespeilet så stort ansvar som de har måttet ta. At den mest fysiske og duellstekre stopperen av de to foretrekkes når motstanders spiss er betongblokken Edin Dzeko er helt naturlig.

Seydou Keita vs. Daniele De Rossi: Som alltid når man skal diskutere Daniele De Rossi må man trå varsomt. Jeg elsker mannen og så gårsdagens kamp med hans drakt på. Når det er sagt er ikke engang ubetinget kjærlighet nok til å overse at mannen overhodet ikke er form og turbulente tider på privaten hjelper ikke på. Henger du ikke med mot midtbanen til Sassuolo kan det bli voldsomt tungt mot Manchester City. Noen mente han burde vært der i kraft av sin erfaring; vel, er det noe Seydou Keita ikke mangler så det er vel nettopp dét. I tillegg til å ha vunnet turneringen to ganger har også Keita vært den klart beste spilleren av de to så langt denne sesongen. Forstålig valg av Garcia.

Kevin Strootman: Det har blitt foreslått at Kevin Strootman burde startet kampen. Da kan man gå tilbake og se på kampen mot Sassuolo og så kan vi legge den død.

Alessandro Florenzi: Helt naturlig at Florenzi startet på benken når spillerne han eventuelt skulle ha startet for heter Maicon, Ljajic og Gervinho.

Byttene

Nå, her kan man finne grunn til kritikk. Tar ut Romas store formspiller Ljajic til fordel for en Iturbe som enda har tilgode å finne form og flyt. På dette tidspunktet var det også grunn til å anta at City ville komme til å ligge dypere og serberens dribleferdigheter kunne vært gode å ha, noe han viste rett forut for byttet da han dro av Zabaleta to ganger før han dessverre skjøt over. Itube har større utbytte av rom for utnyttelse av fart, noe det ville bli mindre av slik kampen utviklet seg.

Francesco Totti burde vært tatt av før all den tid han hadde en fryktelig svak dag på jobben. Mattia Destro er vel heller ikke i kalasform, men tanken var vel at det man håpet skulle bli et Roma-stormløp skulle passe hans egenskaper i boksen godt. Kom tidlig til en avslutning, men var ellers anonym.

Taktikken

Roma har åpenbart fortsatt problemer med motstandere som presser høyt og/eller halvhøyt. Det grelleste eksempelet på dette er bortekampen mot Napoli. City varierte mellom et høyt og halvhøyt press, som Roma ikke helt greide å finne ut av. Roma er fortsatt særdeles opptatt av frispilling bakfra, men både Mbiwa og Manolas slet med dårlige arbiedsvilkår. City trykket hardt på med både Fernandinho og Fernando, noe som etterlot seg tidvis store rom mellom Citys forsvars- og midtbaneledd. Dette greide Roma bare tidvis å utnytte ved å finne Gervinho i bakrom.

I frispillingsfasen savnes spesielt både initiativ og ikke minst kreativitet fra Miralem Pjanic. Han er en spiller som nærmest kan vinne kamper på egenhånd (Inter, Napoli hjemme forrige sesong), men har også en lei tendens til å forsvinne fullstendig ut av kamper, som i går. Totti prøvde å ta ansvar, men hadde til enhver tid mann i rygg. Her hadde City gjort hjemmeleksa si.

Perspektiv

Nå gjelder det å få ting litt på avstand og få satt aktuelle hendelser i perspektiv. At Roma som 4. seedet blir nummer tre i en gruppe med regjerende ligamestre fra Tyskland, England og Russland er isolert sett ingen krise. Og hadde det ikke vært for et freakmål på kampens siste spark på ballen i Moskva kunne ting sett helt annerledes ut. Dette Roma-laget er fortsatt ungt og høster massevis av erfaring fra denne litt småtunge høsten.

Man må huske på at Rudi Garcia tok over et Roma-lag i tilnærmet fullstendig oppløsning for bare halvannet år siden. Spillerne ble møtt med buing på første oppkjøringsdag, Erik Lamela og Marquinhos ble solgt, og inn kom en franskmann vi knapt hadde hørt om. Halvannet år senere er man milevis foran 18 andre Serie A-lag og en hårsbredd fra å gå videre i CL på bekostning av et lag som i sine budsjettmøter stikker et sugerør ned i en oljebrønn i Abu Dhabi. Det tror jeg de fleste hadde takket ja til etter Roma tuslet av banen etter å ha tapt Coppa Italia for Lazio.

Derfor blir jeg ikke bare oppgitt, men også oppriktig lei meg, når enkelte på eksempelvis Twitter mener Rudi Garcia bør pakke sakene sine og dra. Det er fullstendig hårreisende og regelrett respektløst. Det blir som å kappe av seg armen fordi man har vondt i en finger.

Roma er fortsatt i vannskorpa av noe som kan bli riktig, riktig bra. Kvantesprang ingen hadde sett for ble tatt allerede forrige sesong. Når det butter litt imot (og det butter faktisk bare LITT imot) skylder vi ham såpass å vise ham vår uforbeholdne støtte. Man kan alltid, og bør, diskutere taktiske disposisjoner og valg, men til de som roper på Rudi Garcias avgang: Shame on you.