Roma møtte opp på Marcantoni Bentegodi med ett mål for øye; å ta tre poeng. Siden så lenge siden som helst har kun seier vært godt nok for å tuke Juventus, men heller ikke denne gnag skulle Giallorossi ta med seg alle poengene.

Med hele 6 endringer fra kampen mot Feyenoord, skulle Garcias menn, ikke bare ta poeng, men også bygge opp en vaklende selvtillit foran en viktig uke for laget. Til uken er det returoppgjør i Rotterdam, og på mandag kommer Juventus på besøk.

Før avspark er det god stemning blandt gamle kjente, der verdensmesterne fra 2006 Luca Toni og Francesco Totti hilser og bytter vimpel.

Romas lag: De Sanctis; Florenzi, Astori, Manolas, Cole; Pjanić, Keita, Nainggolan; Gervingho, Totti, Ljajić
Panchina: Curci, Skorupski, Holebas, Torosidis, Spolli, Yanga-Mbiwa, De Rossi, Paredes, Uçan, Verde, Doumbia, Sanabria.

Veronas utvalgte: Benussi; Pisano, Marquez, Moras, Brivio; Ionita, Tachtsidis, Hallfredsson; Gomez, Toni, Janković.

I starten er gjestene mest toneangivende.

Først kombinerer Totti, Ljajić og Gervinho, hvor ballen til slutt triller forbi sistnevnte i Veronas boks. Roma triller mye ball inne på Veronas halvdel, og til slutt fyrer Naingollan av ett skudd Benussi må strekke seg godt for å slå ut til corner.

Florenzi får et noe heldig frispark ute til høyre. Pjanic slår ut til 12 meter, hvor Ljajic smeller til, men rett på keeper.

Noe senere ønsker Cole seg straffespark, der Marquez stiller seg i veien for løpebanen hans, noe dommeren slett ikke går med på.

Etter et 4 minutters langt angrep går til corner da Gervinhos gjennombruddspasning til Totti treffer motspiller. Corneren slår Totti til bakre, hvor Astori header tilbake i midten. Dessverre ingen er ingen angripere der.

Manolas er nær etter corner fra Pjanić, men headingen til grekeren går like utenfor.

Ljajić burde kanskje hatt straffe etter 25min der han kommer i stor fart, og blir tatt, men dommer leser, forståelig nok, Ljajić’s hastighetsberøring som pasning, og situasjonen oversees, og kommer raskt i skyggen av det som følger.

Francesco Totti synes nok er nok. Hele kroppsspråket til Kapteinen er så tydelig at undertegnede har reist seg lenge før avslutningen kommer. Det kan virke som om Verona-forsvaret blir påvirket i like stor grad, der il Bimbo del’Oro får all den plassen han trenger. Kula sniker seg inn nede til høyre for Benussi, og kjærtegner stolperota på vei inn. Tommelen er i munnen! 1-0 og fullt fortjent.

Etter scoringen virker det som Garcia forventer at Verona skal angripe, og kontratrekket blir lange forsøk mot Gervinho, som i begge de første tilfellene blåses av for offside.

Florenzi ordner opp defensivt, men får hard medfart av Halfredsson. Florenzi ruller ut over kortlinjen, og Torosidis sendes i oppvarming. I mellomtiden spiller Ljajić back, og gjør seg absolutt ikke bort. Han gir derimot bort et hjørnespark, som ikke produserer farligheter direkte, men da Verona vinner ballen igjen, skyter Hallfredsson utenfor.

Verona får kommet til innleggsmuligheter, men Manolas har kontroll, men må gi til hjørnespark. Den tidligere omtale islendingen slår inn på bakerste, og Gomez hopper et hestehode høyere enn Florenzi. Uheldigvis spretter ballen i leggen til Keita, endrer retning, og spiller ut De Sanctis, som ikke kan gjør annet enn å se ballen trille inn i nettet.

Etter scoringen signaliserer Florenzi at han ikke makter mer, og Torosidis kommer inn.

Rett før pause får Ljajić mulighet fra 25 meter på frispark, og dundrer ballen i overliggeren.

Det burde kanskje stått 1-2 til pause, men alt i alt har Roma vert best, og forhåpentligvis fortsette med ette etter sidebytte.

Fem minutter ut i omgangen er vertene nære 2-1, men heldigvis er Torosidis på rett sted til rett tid, og redder mer eller mindre på streken, etter at Halfredsson får et forsøk på klarering i beina på 15 meter.

Toni får ballen inni Romas boks, men Astori får avklart, og på den påfølgende kontringen, vender Ljajić bort en Verona-forsvarer, og sender ballen ut til en skuddklar Nainggolan, men her får Halfresson kastet seg inn, og avverget til hjørnespark. Dødballen produserer ingenting, da Hlafredsson, nok en gang, rydder opp.

Kampen lever av et ganske høyt tempo, og begge lag bryter høyt, og setter fart. Totti slå tilbake, men alt for svakt. Verona vinner, men Astori setter Halfredsson på plass, og han blir liggende. Ballen ender hos Luca Toni, men får ingenting ut av avslutningen.

Tachtsidis vinner ballen etter 59 minutter, og ser at De Sanctis er langt ute. Destro-kopien er langt ifra så treffsikker som originalen i fjor, og går høyt over.

Etter en times spill, normaliserer tempoet seg, og Roma triller, som sedvanlig, ball rundt omkring på Veronas banehalvdel. I motsetning til kampene mot Parma og Feyenoord, velger man å avslutte angrepene etter noen trekk.

Uret viser 65 da målscorer Totti tas ut til fordel for Seydou Doumbia. Kapteins-bindet går til en annen Seydou, nemlig Keita.

Cole melder seg inn i dommerens bokklubb etter at Ionita løper inn i han semi-utsrtakte fot, etter at dommeren har blåst Ionita av for offside. Ionita fortsetter ferden inn i sekstenmeteren, og Cole løper mot ham, slik at han snubler. Dommeren velger å gi kort.

Vår gamle venn Leandro Greco meldte (naturlig nok) overgang fra Genoa til Hellas, og får gleden av å spille mot sine tidligere lagkamerater i Roma da han erstatter Janković etter 69 minutter. Mandolrlini velger samtidig å ta ut Ionita for Obbadi.

Producer velger å kryssklippe bilder av Sabatini, uten sigarett vel og merke, og Doumbia, og som vi alle vet, forteller bilder 1000 gode historier om Destro. Dette vil selvsagt endre seg da Doumbia scorer sitt første mål for sin nye klubb.

På stillingen 1-1 er sanden i timeglasset skjevt fordelt, der mesteparten befinner seg i bunnen, og vi som følger Roma slavisk, er vant til dette scenarioet. Oppskriften til Garcie er å sette inn Daniele Verde for Pjanić. 80 min.

Maolas pådrar seg unædvendig gult etter han tøffer seg mot Toni.

Nainggolan får gult, etter en noe forsinket tackling.

Tiden renner ut, og Garcia må ta til takke med nok en poengdeling, noe som absolutt ikke er nok med tanke på forutsetningene…

 

Kanskje ikke den helt store krisen for Romanisti som er fornøyd med at laget, etter noen års tørke, er å regne med i europeisk sammenheng igjen. Ikke den helt store krisen for dem som vet at det tar tid å bygge opp et lag som er i stand til det Juventus driver med på daglig basis. Kanskje heller ikke den helt store krisen for dem som har fulgt Roma i mange år, som vet at seriemesterskap ikke kommer hver dag.

Men! Dersom man som trener og lagleder påstår at laget er godt nok til å ikke bare utfordre tittelen, men er i stand til å ta den, allerede tidlig i høst, skaper man alt annet enn arbeidsro for seg selv da resultatene lar vente på seg. Hver eneste Romakamp byr på flere spørsmål enn svar, og den manglende kontinuiteten i prestasjonene, nesten uavhengig av konstellasjoner på banen, gjør at man lett kan bli frustrert og utålmodig.

Når i tillegg den varslede redningsmannen, og Destros erstatter, Seydou Doumbia ikke presterer, forstår man reaksjonene. Men mest av alt må man huske på at det er pressen som tar med seg bensinkanne overalt, slik at mange av Romas ‘problemer’ fort kan virke konstruert og langt verre enn de er.

Ordet krise strøs rundt, men jeg vil gjerne minne på at dersom krise skal benyttes, kan man huske tilbake til 2004 og Luigi del Neri, Rudi Völler , overgangs-embargo og Sensifamiliens økonomiske styring.

Uavgjort er alltid bedre enn tap, men seier er så ubeskrivelig mye mye bedre…