Ingen var noen sinne i tvil om hvordan bakteppet foran dette oppgjøret så ut, men til tross for god kjemping, og fortjent scoring i første omgang, slapp man Cesena alt for lett og alt for tett. Det kunne fort gått verre.

Fra første spark på ballen, så det ut som om samtlige på banen visste hvordan denne forestillingen skulle utarte seg. Cesena skulle gå fysisk til verks, mens Roma skulle (som vanlig) trille ball. Jeg er tilbøyelig til å si at begge lyktes sånn halv veis.

Trivelig for Salih Uçan at han fikk starte. Det gjorde også en annen vi har sett lite til; Seydou Doumbia. Mens Uçan fikk spille litt ball, og fikk vise litt av de samme taktene man så under oppkjøringen i sommer, virker Doumbia fremdeles treig. Faktisk slik at man lurer på nivået i Russland. En spiss kan ikke bruke så mye tid og slippe unna med det. Men nå får vi være positive. Doumbia turte i hvert fall å utfordre, han er bevegelig og har ikke så verst fart heller. Vi får håpe på at han er i stand til å vise seg fra sin beste side ganske snart.

Men det var en annen på midtbanen som skulle utmerke seg. Først negativt. Daniele De Rossi så ikke ut som om han var til stede i det hele tatt. Hadde flere angstfremkallende pasninger, og mistet ballen på ufine steder. Etter en halvtime virker det som han blir bevisst på sin egen tilstedeværelse, setter motoren i gang, og avslutter et angrep han var med på å starte. Innlegget fra Holebas treffer Uçan, som med litt flaks får ballen videre til Capitano Futuro, som med pur adrenalin, setter ballen forbi keepertalentet Nicola Leali.

I de flotte jubelscenene etter målet, spurter Daniele De Rossi bort til benken og kaster seg over lagkameratene! 1-0 til pause, og noe så lyst ut på horisonten.

 

Etter hvilen, begynte regnet å skylle ned over kunstgresset i Cesena, og i løpet av omgangen skulle man oppdage at det var det nærmeste man kom kunst i dag.

Undertegnede ville ha straffe da Uçan igjen er i aksjon. Han blir helt klart tatt av en Cesenaforsvarer i det han skal avslutte. Dommer var tydeligvis av en annen oppfatning. Og etter dette, skulle det ikke vare lenge før Garcia kastet utpå en debutant. Uçan hadde spilt ferdig og overlot plassen sin til 18 år gamle Lorenzo Pellegrini.

Ettersom Cesena ikke ville gi seg, og Roma ikke klarte å sette inn den avgjørende 2-0 scoringen, besluttet Rudi Garcia å bytte ut Adem Ljajić for Yanga-Mbiwa. Da trodde nok mange at dette var for å tette igjen bak, men i stedet, tok Yanga plassen på høyre back, og flyttet Florenzi fram.

Det så ikke ut til å endre på noe, for Cesena fortsatte å produsere småfarligheter.

Minutter før full tid får Ibarbo endelig kommet tilbake på fotballbanen da Gervinho går ut. Dette ble heller ikke med på å endre på noe, og da kampen ebbet ut til 0-1, kom jeg på et gammelt italiensk ordtak: Dersom man vinner er det en god kamp. Dersom man taper er det en dårlig kamp. Dersom man vil bli underholdt, går man på kino.

3 poeng er 3 poeng, og i dagens Serie A klima, hvor både Lazio og Sampdoria vinner, og Napoli spiller uavgjort, er det alt som betyr noe. Og ikke minst; det er utrolig godt med en seier!

Roma: De Sanctis; Florenzi, Manolas, Astori, Holebas; Uçan (Pellegrini 67), De Rossi, Nainngolan; Ljajić (Yanga-Mbiwa 79), Doumbia, Gervinho (Ibarbo 87)

DAJE!!