Er det en fugl med alvorlig kullgass-forgiftning? Er det et fly som brenner? Nei, det er Walter Sabatini som sirkler over den italienske halvøya, med dagens trettende Marlboro dampende fra munnviken. Nå som han er ferdig med nok en sesong som Jorah Mormont i Game of Thrones er Sabatini klar for nye signeringer, og da kan man selvsagt ikke unngå å la seg friste til å spekulere litt i hva sommeren har å by på…

Bare så det er sagt: Romas tre viktigste signeringer er muligens på plass allerede. De heter Leandro Castan, Kevin Strootman og Radja Nainggolan, og mens de to første endelig er på vei tilbake fra skade jobbes det etter alt å dømme for harde livet med å sikre andre halvdel av Nainggolan. Krigeren med det kongelige navnet, og de ikke fullt så kongelige tatoveringene, har vært Romas desidert beste spiller denne sesongen, og alt annet enn en permanent overgang vil være total fiasko for hele klubben. I forsvar har Astori og Mapous noe… varierende opptredener gjort savnet av Castan så prekært at det er vondt å tenke på, og det finnes ikke en midtbane i verden som ikke ville savnet Strootman. Med disse tre klarert for spill er neste års Roma allerede et nivå over årets.

Man aner likevel at ting er i bevegelse i hovedstaden nå. Juventus har vist at de stadig mener alvor med å hente inn Mario Mandzukic, og dersom Tevez ender opp i Boca Juniors er det ikke umulig at vi får se flere offensive signeringer i Torino. I Napoli har ringreven Sarri begynt å hente inn favorittene fra sin gamle klubb Empoli: Mirko Valdifiori skal gjennomføre medisinsk test i Napoli lørdag morgen, og flere kan følge etter. Lenger nord har Milan muligens bitt over mer enn de kan tygge når både Jackson Martinez og Zlatan ryktes til klubben, men om de ender opp med å signere en av disse vil laget uansett få en massiv boost neste sesong.

Det begynner kort sagt å bli på tide at Sabatini bretter opp ermene og tar sikte på å gjøre en bedre jobb en forrige sommer (ok da, det skal sies: Manolas. Manolas, Manolas, Manolas). To signeringer er etter alt å dømme i boks allerede: Andrea Bertolacci vender hjem fra sitt vellykkede opphold i Genoa, og tar med seg Iago Falque. Som om det ikke er kult nok at Falque deler fornavn med det som må være den mest ondsinnede karakteren Shakespeares kokte ihop (den svikefulle flaggbæreren i Othello, for de av dere som ikke kompenserer for det ene og det andre med å fake kulturell kapital), har spanjolen også levert en kanonsesong i havnebyen, og de to ankommer for 15 millioner Euro. En annen hjemkomst blir det også i Romagnoli, som har storspilt for et jevnt over bunnsolid Sampdoria.

Bertolacci, Falque og Romagnoli er alle gode signeringer som vil forsterke laget i forsvar, midtbane og angrep. Men det er ikke til å komme utenom, særlig i lys av Juves signering av Mandzukic, at Roma trenger en spiss. Doumbia ser ut til å forsvinne, det samme gjør muligens Destro. Gervinho er allerede på vei østover (den Svarte Pilen lignet tross alt mer en gråblek spisepinne mesteparten av sesongen). Tottenham har, etter sine overveldende gode erfaringer med å hente inn humørspillere fra sørlige ligaer de siste årene, begynt å snuse på Adem Ljajic. Rudi Garcia ser ut til å beholde sin tro på serberen, en tro undertegnede forøvrig deler, men det Roma trenger mer enn noe annet er en goalgetter. I år ble Ljajic lagets toppscorer med tarvelige åtte mål. Sist en Roma-spiller noterte seg for mer enn 20 mål på én sesong var når Totti ble europeisk toppscorer i 2007.

Så da er spørsmålet: hvem? Vel, det mangler ikke på aktuelle navn, og her er en gjennomgang av de heteste:

Edin Dzeko –  Stor. Duellsterk. Målfarlig. Teknisk. Kompis med Pjanic. På riktig side av 30. Toppscorer i Bundesliga i 2010, foran navn som Claudio Pizarro, Arjen Robben, Thomas Müller og Stefan Kie(tips til hvordan man finner sånn tysk TSZ-bokstav mottas med takk)ling, i en sesong han også noterte seg for 10 målgivende. Det er mye som taler for Edin Dzeko. Det gjør dessverre ikke prislappen hans, og det snakkes om en kostnad på rundt 24 millioner Euro for spydspissen (Sky Italia har også spekulert i om Roma vil sende med Adem Ljajic for å smøre forhandlingene). Det vil kreve en voldsom økonomisk anstrengelse for å hente inn bosnieren, men Dzeko har alle forutsetninger for å gjøre braksuksess i Roma. Enkelte (les: meg) vil også synes det er verdt det utelukkende for å se Roma mønstre en hel angrepstrio bestående av eks-jugoslaver.

Ciro Immobile – Det kan ikke være lett å være Ciro Immobile om dagen. Etter å ha danket ut Carlos Tevez og Luca Toni i kampen om å bli Capocannoniere i fjor, lå alt til rette for at lysluggen fra Campania skulle ta Europa med storm. Overgangen til Jürgen Klopps Dortmund så tilnærmet perfekt ut, og de gulsvarte var nok en gang klare til å gi Bayern kamp til døra i Bundesliga og herje rundt i Europa. Så feil kan man altså ta. At Immobile hadde en vanskelig sesong er én ting, men at det tyske storlaget skulle rakne så totalt kunne ingen forutsi, og må nesten regnes som årets sjokk i Europa (med Lazios CL-plass og Valencias gjenoppstandelse hakk i hæl). I den hjemlige ligaen overvintret laget på nedrykksplass, og kun en sen spurt fikk dem opp på en middelmådig 7. plass. I CL ble tyskerne hengt ut til tørk av Juventus. Hvor mye av dette som er Immobiles feil kan selvsagt diskuteres, men det var ikke uten grunn at han ble konsekvent benket til fordel for Aubameyang utover vårparten. Immobile har tross alt kun én virkelig sterk sesong bak seg, men den var da til gjengjeld så imponerende at vi ikke hadde hatt noe imot å gi han en sjanse til. Alt som har lugget ved Toni, Borriello og Doumbia er fraværende hos Immobile. Han er en energisk kriger som river og sliter i forsvarsrekka, presser høyt og skaper rom for kantene. I et angrep orkestrert av fotballhjerner som Francesco Totti og Miralem Pjanic er slike karakteristikker ikke til å skimse av…

Carlos Bacca – Etter en svært imponerende sesong hvor Sevilla nok en gang gikk hele veien til topps i Europa League, er Carlos Bacca et hett navn på markedet. 28-åringen fra Colombia har tatt Andalusia med storm, og det er ikke bare hovedstadslaget som nevnes i forbindelse med denne spilleren. Baccas agent har gjort sitt ytterste for å melke interessen, og har offentlig bekreftet interessen fra Roma, mens Sevillas sportslige direktør har prøvd å legge lokk på ryktene ved å uttale at klubben ikke er villig til å selge. De av oss som har lært moderne fotball å kjenne vet at det kun finnes én spiller ingen verdens penger kunne kjøpt, og han har Roma i troppen allerede. Er budet høyt nok selges Bacca, spørsmålet er bare om Roma har økonomiske muskler til å utmanøvrere konkurrentene.

Gonzalo Higuain – En spiller med mange av de samme karakteristikkene som Immobile, men med et langt tyngre rulleblad. Etter smått uvirkelige 107 mål på 190 kamper for Real Madrid dro Higuain til Napoli for å vedlikeholde klubbens argentinske tradisjon. Fasiten er 35 mål på 69 kamper, og det i et Napoli preget av Marek Hamsiks transformasjon fra Serie As beste spiller til tredjevalg på midtbanen. Alt tyder på at Higuain er møkk lei hele Napoli, og selv med Benitez ut døra ser det ut til at argentineren er på jakt etter ny klubb. En spillertype som hadde passet perfekt i Roma, men dersom interessen fra Arsenal og Atletico Madrid viser seg å stemme kan det bli vanskelig å overgå budene deres. Det er ikke umulig at Napolis mektige president Aurelio De Laurentiis vil lykkes i å gjenforene Immobile med Lorenzo Insigne, i et forsøk på å gjenskape det vanvittige samarbeidet deres fra tiden i Pescara, og i så fall vil et klubb-bytte for Higuain være mer eller mindre uunngåelig.

Kanskje er dette bare tomme spekulasjoner. For alt jeg kan planen til Sabatini og Garcia være å bruke sommeren på å lenke Nainggolan til Trigoria, få inn et par skikkelige backer og en ny førstekeeper, og slå seg til ro med at Destro og Doumbia tross alt ikke ser like gjennområtne ut på statistikken som de gjør ute på banen. Kanskje skal Iturbe omskoleres til ren spiss, flankert av Ibarbo og Falque. Det eneste som er sikkert er at det er en god stund til august, og at vi har et helt vogntog med bullshit i vente.

Tiden vil vise om denne artikkelen er lokomotivet på det toget.

God helg!