Leandro Castan spilte 45 minutter i andre serierunde forrige sesong. Siden den gang har ikke den brasilianske forsvarsklippen spilt kamp for Roma. Nå nærmer imidlertid Castan seg comeback etter hjerneoperasjonen. I dag holdt han pressekonferanse under Romas ritiro i Pinzolo.

Du fikk en hyggelig tweet fra Alessandro Del Piero i dag?

Ja, jeg så det og har sendt ham et svar. Det var hyggelig å lese ordene fra en så stor spiller og det gjør meg enda mer bestemt på å komme tilbake på det nivået jeg vil holde.

Hva har du savnet mest dette året?

Fotballbanen, å spille på Olimpico. Jeg trodde jeg skulle komme raskere tilbake etter operasjonen, men jeg jobber fortsatt steinhardt for å komme tilbake på nivået mitt. Jeg håper å være klar til første serierunde – jeg droppet ferien for å bli klar. Akkurat nå føler jeg meg bra etter en tøff økt.

Hvem ønsker du å takke? Hva synes du om øktene med Darcy Norman?

Det er ikke én spesiell – det er så mange som har støttet meg. Jeg vil takke Gud som har gitt meg alle disse menneskene som har støttet meg og min familie. Darcy er bra, han har vært involvert i VM- og CL-seire. Jeg stoler på ham og takker ham for at han har vært der de siste ukene. Jeg er heldig som får jobbe med ham i en så viktig periode i karrieren min.

Tror du Kostas Manolas og du kan danne et like bra stopperpar som du og Mehdi Benatia var?

Det er vanskelig å si. De er begge gode spillere. Akkurat nå vil jeg bare fokusere på mine mål. Hvis vi har 40 kamper denne sesongen vil jeg spille 45. Jeg vil gjøre mitt for at laget oppnår sine mål, som er å vinne.

Med tanke på comebacket ditt, er du redd følelsene vil ta overhånd når du kommer tilbake?

Jeg får gåsehud bare av å tenke på å spille igjen. Jeg kan ikke vente, jeg har aldri vært redd for å gjøre feil. Jeg er sikker på at jeg kan komme tilbake på det nivået jeg var før. Jeg gjennomføre operasjonen fordi jeg vil være her og spille fotball, hvis ikke hadde jeg vært på en sofa i Brasil med beina høyt. Jeg vil fortsette karrieren min og jeg kan ikke være redd for å gjøre feil.

Hva slags forhold har du til Walter Sabatini?

Han hentet meg til Italia. Da legene sa at det var en mulighet for at jeg kanskje ikke kom til å spille fotball  tok jeg det tungt og trodde jeg måtte legge om hele livet. Men Sabatini innkalte meg til Trigoria og sa jeg var nødt til å bli her fordi jeg er en fotballspiller. Han har alltid fått meg til å føle meg som en fotballspiller, helt frem til jeg skulle opereres. Jeg ønsker virkelig og takke ham fordi han ga meg styrken til ikke å gi opp. Det var veldig viktig for meg og jeg kommer ikke til å glemme det.