Det føltes som Frosinone – Roma var en evighet siden når jeg gjorde meg klar for å dra mot stadion i dag, det har vært nervøse dager siden lørdag kveld. Hvis Roma hadde gått på enda en kjempesmell som 1-7 mot Bayern var i fjor vet jeg ikke hvor jeg skulle gjort av meg, og mest sannsynlig tenkte mange av spillerne det samme, hvert fall så jeg det for meg. Sesongen har startet nærmest perfekt, «vær så snill ikke kollaps allerede nå» tenkte jeg.
Etter mye om og men hadde AIRC klart å få stablet en «Tifo» på beina på Tevere, selv om ikke alt gikk etter planen og Curva Sud nektet å synge, var stemning elektrisk når Roma Roma Roma startet.
[youtube height=»290″ width=»500″]https://www.youtube.com/watch?v=49u6NrAmpQo[/youtube]
Champions League hymnen er slutt og jeg finner frem til den faste plassen min. Jeg gidder egentlig ikke å kommentere noe særlig mer enn det sykeste jeg noen sinne har sett på en fotballstadion.
Alessandro Florenzi…
Alé stjeler ballen ca 40 meter fra der jeg står, løper forbi et par spillere og over midtstreken, ser opp og skyter… Jeg ser ballen treffe stolpen og nettet rister øyeblikket etter, helt utrolig, det sykeste målet jeg har sett live på en fotballbane! Jeg løper frem og tilbake og hopper opp og ned sammen med 70 000 andre romanisti som ikke tror sine egne øyne. Alessandro Florenzi, for en spiller!
En time senere er det klart at Roma klarer 1-1 mot Barca og jeg slipper løs en forsiktig jubel (og var ikke alene). Vi kan gå hjem med hevet hode!
Fantastisk opplevelse, det eneste som skuffet meg var Curva Suds fortsettelse av protesten mot delingen av svingen og de nye strenge kontrollene ved inngang.
Barca kunne forøvrig klart å stille med litt flere enn et par hundre, er de ikke verdens største klubb eller noe? Ikke noe særlig med fankultur der i gården.
[divider scroll_text=»»]
Dette er det første av det som forhåpentligvis blir en lang serie med håpløst amatørmessige mimringer fra den evige stad. Jeg har bodd i Italia noen år og i Roma fra desember, og har derfor en fantastisk mulighet til å følge klubben i mitt hjerte og skal gjøre et forsøk på å dele noen av de opplevelsene jeg har her. Håper at noen vil sette pris på de, selv om skriveferdighetene mine ikke er noe særlig å skryte av.
Un forte grido: Forza Roma! Da Erlend
vs.
