Kun seier var godt nok – Roma leverte

In Vino Veritas – Det er sannhet i vin. Vi var nok en del som fant tilflukt i druen når Javier Hernandez, eller Chicharito om du vil, satte 2-2 og fullbyrdet det som med årene har blitt et altfor velkjent scenario: et Roma med komfortabel ledelse. Det finnes nemlig ikke noe sånt som en «komfortabel» ledelse når vi snakker om Roma, der er alt fra 4-0 og nedover livsfarlig helt til fløyta blåser.

Og det ble livsfarlig i kveld også.

Etter den sinnssvake kampen som endte 4-4 i Tyskland var det ingen som forventet en rolig affære på Olimpico, og det tok under 100 sekunder før det smalt. Mohammed Salah viste for n’te gang denne sesongen at han er en av verdens desidert raskeste spillere når han parkerte alt og alle på en kontring og pirket ballen forbi Leverkusen-keeper Leno, som fikk et finger eller to på ballen før den traff nettmaskene. Målet var en tilnærmet kopi av Gervinhos mål mot Fiorentina, men denne gangen var det ivorianeren som gikk på løp paralellt med egypteren før sistnevnte valgte å avslutte selv. Vi kan vel konkludere med at Romas afrikanske kontringspar for øyeblikket er blant fotball-verdenens dødeligste.

Og mye ville ha mer. Rett før klokka viste en halvtime spilt sendte Nainggolan Dzeko gjennom alene med keeper, og kraftspissen gjorde ingen feil. 2-0 til Roma, og Dzekos første mål siden 30. august. De av oss som har fulgt med på hovedstadslaget en stund begynte å bite negler. Kunne Roma og en ledelse på 2-0 virkelig gå bra, i en livsviktig Champions League-kamp? Når Dzeko minutter senere blåste ballen over mål etter et nydelig innlegg fra Salah, begynte angsten for alvor å melde seg, og når Salah lett kunne spilt ballen til Dzeko eller Gervinho, som begge sto umarkerte foran åpent mål, men i stedet sendte en svak ball i beina på en Leverkusen-stopper… vel. In Vino Veritas, tenkte artikkelforfatter, og tømte glasset.

Etter pause brast det. Etter et presist Leverkusen-angrep kom Admir Mehmedi rusende inn i boksen og fikk ballen på hjørnet av feltet. Den sveitsiske albaneren (eller albanske sveitseren, alt ettersom) klinket ballen kontant opp i krysset på direkten, og Roma-angsten doblet seg. Å slippe inn skudd i keeperhjørnet er normalt fy-fy, men til Szczesnys forsvar skal det sies at skuddet kom så hardt og uventet at de aller fleste keepere hadde slitt med det.

Vi visste vel alle hva som kom, og det er tvilsomt om Leverkusens utligning overrasket noen i det hele tatt, med unntak av et par tyskere som ikke følger nevnedverdig med på Serie A. En uoppmerksom Florenzi tok en Rüdiger og opphevet offsiden, og dermed kom Chicharito alene gjennom. Han kunne ikke bomme. Ikke mot et Roma som hadde ledet 2-0 kun få øyeblikk i forkant.

Spørsmålet var i bunn og grunn bare hvorvidt Roma skulle kollapse ytterligere, som de nesten gjorde i Leverkusen, eller om det skulle ende i nok en uavgjort. Det så lenge ut til å være Leverkusens kveld, og kun to svært kvalifiserte individuelle inngrep av Manolas og Szcezsny hindret at tyskerne satte sitt tredje. Roma ropte på straffe to ganger i løpet av sekunder, når Rüdiger og Dzeko tilsynelatende ble dyttet overende i feltet, men dommeren vinket spillet videre. Maicon og Leverkusens Bellarabi ble begge byttet ut med hver sin skade.

Så, åtte minutter fra full tid, skjedde det smått utenkelige. Etter mye klabb og babb i tyskernes sekstenmeter endte ballen opp hos en umarkert Salah, som ble hindret fra å sette ballen i åpent mål av Ömer Toprak. Tyrkeren måtte ta seg en tidlig dusj, og Miralem Pjanic plasserte ballen på straffemerket. Romas viktigste spiller hittil denne sesongen gjorde ingen feil fra elleve meter, selv om han var en anelse heldig da ballen smatt under Leno (for de av dere som husker Totti mot Bayern München i 2010… tilnærmet lik straffe).

Og det holdt hele veien, utrolig nok. Roma måtte vinne for å kunne ta sikte på å kvalifisere til avansement i Champions League, og Ulvene leverte. Etter Barcelonas nedsabling av BATE Borisov leder spanjolene gruppen med 10 poeng, Roma på andreplass med 5, Leverkusen på 4 og BATE på 3. Ingenting er avgjort, men gjør Roma jobben hjemme mot BATE er det all grunn til å tro på åttendels-finale.

Til slutt, en tilnæmet hyllest til underholdningsverdien de to møtene mellom disse lagene må ha hatt for nøytrale seere. To kamper, to lag. 13 mål på 180 minutter, samt et rødt kort, to straffer og et mål på frispark. Takk for to action-fylte oppgjør, Bayer Leverkusen. Håper vi aldri møtes igjen.