vassAlle som så Romas kamp søndag mot Hellas Verona så at hjemmelagets stopperkjempe Leandro Castán ikke hang med i svingene. Det gikk rett og slett for fort for brasilianeren når motstander hadde ball og for tregt når han selv hadde den. Det toppet seg med en klønete takling som førte til straffe til bortelaget og påfølgende utligning. Spalletti plukket deretter Castán av banen før han kunne volde mer skade.

En del var selvsagt oppgitt over midtstopperens forestilling. Det er i en sådan stund verdt å minne om at fotballspillere ikke bare er gjennomtrente, oppavlede organismer hvis eneste formål er å jobbe frem tre poeng slik at uken din starter litt bedre enn den ellers ville gjort. Selv for spillere på dette nivået dreier ikke alt seg om fotball. De er mennesker, med alle opp- og nedturer det medfører, på og utenfor banen.

Leandro Castán ankom Roma før 2012/13 sesongen etter en imponerende periode i Corinthians som ble avsluttet med å vinne Copa Libertadores. Det er imidlertid ikke verdens mest takknemlig oppgave å komme til et nytt land med ny kultur og annen spillestil når du i tillegg skal spille midtstopper under Zdenêk Zeman. Brasilianeren kom allikevel godt fra det, sammen med sin enda mer imponerende stopperkollega Marquinhos. Det var allikevel mye som tydet på at Castán kom til å returnere til Brasil allerede etter sin første sesong i Roma, der det etter sigende skortet på både harmoni og samhold i spillergruppa. Ansettelsen av Rudi Garcia skulle imidlertid få ting på rett kjøl.

Franskmannen fikk samlet en fragmentert spillergruppe til en enhet igjen, samtidig som Walter Sabatini leverte sitt udiskutabelt beste mercato i Roma. Spesielt signeringen av Udineses Mehdi Benatia skulle gjøre både Roma, og Leandro Castán sine liv lysere.

Sammen dannet de to, tilsynelatende allerede fra dag én, et av Europas mest solide stopperpar. I omtrent hver eneste spillervurdering fra asroma.no fra den sesongen stod det noe sånn som dette bak navnet til Castán: «Havner igjen litt i skyggen av stopperkollega Benatia, men du verden for en kamp av brasilianeren. Perfekt timede taklinger, duellstyrke og en helt enorm vilje.» Men etter sesongen forsvant Mehdi Benatia, og kort tid etter gjorde Castán det samme.

Han stod over serieåpningen i Garcias andre sesong, men var tilbake fra start i andre serierunde da Roma møtte Empoli borte. Men han kom aldri på banen etter pause. Han hadde blitt svimmel og fått problemer med både syn og balanse. I ettertid kom det varierende rapporter på hva som var galt med Castán, som i en periode tilsynelatende dro på seg alt mellom himmel og jord: han hadde en skade i beinet før han fikk betennelse i den ene testikkelen. På toppen av dette kom et meget aggresivt magevirus som gjorde at han ikke fikk i seg næring på fem hele dager.

Men den mest alvorlige beskjeden kom i november: en misdannelse, kjent som en cavernoma, hadde blitt oppdaget i Castáns hjerne. Cavernoma er en abnormal hevelse av blodårene i hjernen, og var i Castáns tilfelle tre centimeter stor. Castán fikk beskjed om at han måtte gjennom en operasjon. Risikoen for å dø var estimert til 1 %, mens det var hele 10 % sjanse for at operasjonen ville medføre permanent nedsatte tale-evner og motorikk. Risikoen for at han aldri igjen kunne spille fotball var på 20 %.

«Jeg hadde bestemt meg for å legge opp», fortalte Castán i sommer. «Jeg ba Roma om å terminere kontrakten min så jeg kunne reise hjem til Brasil for å være nære min familie. De ville ikke terminere kontrakten min og jeg signerte i steden en ny kontrakt som medførte større lønnsutgifter for dem. Hadde det vært en hvilken som helst annen klubb hadde jeg lagt opp.»

I desember 2014 gjennomgikk han en vellykket operasjon. Men opptreningen etter et slik inngrep er knappest noen spøk og brasilianeren startet 2015 med å lære seg og gå igen. Venstresiden av kroppen fungerte ikke som den skulle, og Castán var på klinikken hver dag i to måneder etter operasjonen før ting var som de skulle. Først i juni ble han klarert for å spille fotball igjen, noe han selv omtalte som «mitt livs lykkeligste dag.»

Derfor river det litt i hjerterota når midtstopperen, denne kjempen blant menn, la ut denne meldingen på Twitter etter kampen mot Hellas Verona:

«En frustrerende dag, for meg spesielt. Jeg har kjempet så hardt for å kunne komme tilbake for å spille fotball. Jeg trodde at jeg gjorde det bra, men i dag så jeg at jeg må forbedre meg mye for å holde tritt med laget. Kanskje folk har stolt for mye på meg: Jeg ønsker å takke de og be om tilgivelse, jeg har alltid forsøkt å gjøre mitt beste for denne drakta. Jeg er virkelig lei meg!»

Da varmer det desto mer at lagkamerater, tidligere så vel som nåværende, ytret sin støtte til Romas nummer fem:

«Du har hatt en stor operasjon, bror. Bare en kriger som deg kunne kommet tilbake så fort» skriver tidligere stopperkollega Mehdi Benatia.

«Vi vet alle hva du har vært igjennom. Ta det med ro. Vi står alle bak deg. Det spiller ingen rolle hva som skjedde… det var ikke din feil. Vi skal komme oss ut av dette sammen» skriver Romas målscorer søndag, Radja Nainggolan.

«Du er en stor mann» skriver Kevin Strootman, mens utlånte Juan Manuel Iturbe skriver: «Aldri gi opp, kompis! Du er sterk og jeg er sikker på at du vinner denne kampen også.»

Så la oss for all del ikke glemme hvilken mann Leandro Castán er. Og la klubben og vi som supportere vise at AS Roma bryr seg om de menneskene som gir absolutt alt for fargene. Som vi har gjort med Kevin Strootman og nettopp Leandro Castán. Han er kanskje ikke den hvasseste midtstopperen akkurat nå, men pokker om han ikke har gjort seg fortjent til å forsøke og nå gamle høyder.

Dai Castán, vinci anche questo tackle!