Da står vi her igjen, med muligheten til å skape en luke ned til (i hvert fall) to rivaler. Alt som trengs er at Roma slår dumpekandidat Bologna, som ikke har vunnet på seks kamper. På hjemmebane. Vi har med andre ord all mulig grunn til å være nervøse.

Jeg begynner nå å bli såpass gammel at jeg med gru husker Livorno 2008, hvor Roma langt på vei kapitulerte ligagullet på hjemmebane mot et lag som allerede hadde rykket ned. Eller hva med godbiten Roma-Bologna høsten 2012, da Zemanlandia v.2 etter å ha feid Inter av banen på San Siro røk 2-3 etter å ha ledet 2-0? Det finnes nesten uendelig mange eksempler på hvorfor kamper som denne ikke kan tas nok på alvor, for Romas nyere historie er stappfull av små lag som tar sårt tiltrengte poeng på Olimpico.

Rammen er da også skremmende fordelaktig. Napoli og Lazio har allerede spilt uavgjort, dermed vil Roma øke avstanden ned til begge lag med 2 poeng med seier i kveld. Juventus og Milan vil etter alt å dømme slå henholdsvis Chievo og Palermo, mens Fiorentina får en mer solid utfordring av et Sampdoria i medvind (Inter kan vi vel snart regne som ute av kampen om topp 3, kan vi ikke?). Skal Roma holde følge med Juventus og øke avstanden til Napoli og lillebror, så er tre poeng i morgen obligatorisk.

Kveldens motstander er da også alt annet enn fryktinngytende. De gode tendensene fra starten av sesongen er borte, og den magien Donadoni tilførte laget i fjor er det heller lite igjen av. Seks strake uten seier tærer selvsagt på lagmoralen, og når gullgutten Simone Verdi også er ute med langtidsskade, ser det blekt ut for den stolte klubben. Donadoni nok må se til ringreven Blerim Dzemaili og ørkenreven Taider dersom Bologna skal ha håp om nettkjenning på Olimpico, eventuelt håpe at Mattia Destro gjør det tidligere Roma-spillere gjør og scorer mot gamleklubben sin. Ellers er vår gamle venn Torosidis også ute med skade, og kaptein Gastaldello er suspendert etter utvisningen han pådro seg mot Fiorentina i forrige runde.

I hovedstaden ser ting om mulig verre ut når det gjelder skader. Tre korsbånd på et halvt år er brutalt selv for Roma, og med nesebrudd på Manolas og ryktene i tillegg virrer om en mulig operasjon for Thomas Vermaelen, sier det seg selv at Spalletti må koke suppe på spiker hva forsvaret gjelder (det sier sitt når Rüdiger kommer tilbake fra langtidsskade og blir slengt innpå i to kamper på én uke). Totti er også ute med en småskade, dermed trenger man ikke overnaturlig evner for å gjette seg til hvilket lag som entrer matta på Olimpico.

Vi snakker Szczesny i mål, Peres, Fazio, Rüdiger og Jesus i forsvar, Paredes, De Rossi og Nainggolan på midtbanen (dersom Spalletti velger to angripere kan Strootman legges til her). Nevnte angrep vil utvilsomt ledes av Edin Dzeko, som har gått fra å være en av Italias største vitser til å bli ligaens kanskje viktigste angriper denne sesongen. Han vil etter alt å dømme flankeres av Salah og El Shaarawy, med mindre Spalletti velger et smalere angrep eller gir Iturbe nok en sjanse.

Bologna har slått Roma én gang de siste 21 årene, og det var nevnte oppgjør på Olimpico i 2012. Det er lite trolig at I Rossoblu noterer seg for sin andre seier på over to tiår i morgen, men det ville i så fall ikke vært første gang Roma tryner på et tilsynelatende ufarlig bananskall. Vi får, i alle tilfeller, en liten pekepinn på hvordan det går med Spallettis forsøk på å skape en vinnerkultur på Trigoria.