Historien er som følger: et av de viktigste incentivene i livet til en romersk legionær, var at han etter fullført militærtjeneste ville få tildelt en egen jordflekk i en av provinsene det stadig ekspanderende riket la under seg. Land ble det etterhvert nok av, men verre var det å sikre bosetterne trygge omgivelser i det forholdsvis ville terrenget nord for alpene. Området som lå mellom elvene Rhône og Saône, med sine to strategiske høyder og langstrakte sletter, var et perfekt utgangspunkt for å grunnlegge en by som ville romersk sivilisasjon fotfeste i det som da var kjent som Gallia. Byen ble «døpt» Colonia Copia Felix Munatia Lugdunum, senere kjent som kun Lugdunum, og enda senere, hvordan det nå enn går for seg at språk vokser fram og byer skifter navn, Lyon. Lugdunum skulle vise seg å bli en viktig by for det romerske imperiet, og keiseren Claudius (best kjent for å være et friskt pust av fornuft mellom galskapen til Caligula og Nero), ble faktisk født i byen.

Drøyt to årtusener etter Claudius’ død er det duket for et nytt romersk innslag i den franske byen. For ti år siden møttes som kjent lagene i åttendels-finalen av Champions League, der Roma vant 2-0 på bortebane etter 0-0 på Olimpico. Lyon var Frankrikes suverent beste lag på denne tiden (anført av verdens kanskje beste frisparkfot på den tiden, Juninho), men en sjelden heading av Totti og et fyrverkeri av noen overstegsfinter fra Mancini var nok til å sikre en romersk triumf. Av det laget er kun Totti og De Rossi igjen, og det er et helt annet Lyon som venter.

Les Gones (direkte oversatt «kidsa») har slitt med å hevde seg siden dominansen midt på 2000-tallet, og står troféløse siden de vant den franske Supercupen i 2012. En finale som endte med straffekonk, der kulthelten Mapou Yanga-Mbiwa måtte se sitt Montpellier slått, til tross for at han selv satte lagets siste straffe. I kveld spiller han sannsynligvis fra start, for Lyon. Fotballverdenen er liten, den også. Laget ligger på fjerdeplass i Ligue 1, totalt akterutseilt av topp tre og med Bourdeaux og Marseille hakk i hæl. De hvite, blå og røde har riktignok sin egen klubbhelt i Maxime Gonalons, men lagets største profil er utvilsomt brennhete Alexandre Lacazette, som etter alt å dømme vil dra videre til en større klubb når sommeren kommer. Med 55-32 i målforskjell (hvorav 22 av målene er signert Lacazette) har Lyon nok krutt i angrep til å skape trøbbel for de fleste, og med 21 nettkjenninger på sine 5 siste kamper… vel, Alisson og forsvarsrekka hans skal få nok å bryne seg på.

I Roma er stemningen uggen om dagen. To forsmedelige tap mot Lazio og Napoli har etter alt å dømme satt strek for ambisjonene om cup og Scudetto, og det er nå ingen grunn til å ikke gi jernet ute i Europa. Vår gamle venn Rudig Garcia, som for øyeblikket trener Lyons rivaler Marseille, uttalte før kveldens oppgjør at han ville være nøytral til kampen men at Frankrike fortjener å se Totti, «Den evige spilleren fra den evige byen», live. Og faktum er, uansett om Totti får ære Stade Gerland med en ballberøring eller ti, at dette er et oppgjør Roma har gode muligheter til å vinne. Lyon har slitt mot kompakt, defensivt solid motstand (bare se hvordan Juventus kneblet Lacazette), og franskmennenes midtbane og angrep er vant til å få mer tid på ballen og mer rom enn hva italienske lag vanligvis byr på. Det er også på høy tid at Edin Dzeko åpner scoringskontoen sin igjen etter et par tamme oppvisninger, og i kveld er en perfekt anledning.

Det eneste åpenbare minuset er at Antonio Rüdiger er suspendert. Det gikk en kule varmt for midtstopperen i Romas forrige EL-kamp hjemme mot Villarreal, og den tyske stopperen pådro seg et idiotisk rødt kort som betyr at han må stå over kveldens oppgjør. Med Rüdiger ute og Florenzi ventende på neste sesong er det nærliggende å tro at Spalletti vil vende tilbake til 3-4-3-formasjonen som har fungert glimrende hittil, med mindre den toskanske flintskallen gir Rui og Jesus hver sin backplass og kjører Fazio-Manolas som midtlås.

Uansett hvilket Roma-lag vi får se i kveld, så er det på tide med en seier. Og etter overhøvlingen av Villarreal på Estadio de la Cerámica sist, er det lov å håpe et overlegne borteseire på europeisk jord nok en gang kan bli en stolt, romersk tradisjon.

Bare spør bosetterne i Lugdunum.