Vi kunne ha skrevet side opp og side ned om betydningen av morgendagens kamp. Det er en betydning som strekker seg langt utover de tre skarve poengene som står på spill, vi må tross alt tilbake til mars 2015 for å finne sist Roma tok full pott i Bergamo (to mål signert Adem Ljajic og Radja Nainggolan, siden du spurte). Nei, oppgjøret blir historisk av helt andre årsaker. Eusebo Di Francescos første seriekamp som trener, Daniele De Rossis første som klubbkaptein, og da også selvsagt den første serieåpningen på 25 år hvor Francesco Totti ikke er å finne i en tropp…

Så, før dette sklir ut i endeløst føleri og vi må gjennomgå hele 28. mai nok en gang: Atalanta-Roma, Stadio Atleti Azzurri d’Italia, kl 18:00. Dommer er Piero Giacomelli.

Gian Piero Gasperini sto for den kanskje mest imponerende prestasjonen i fotball-Europa da han i fjor ledet Atalanta til en historisk fjerdeplass i Serie A, foran lag som Inter, Milan, Lazio og Fiorentina. Man ville tro en slik prestasjon ville ribbet klubben for spillere, men bortsett fra Andrea Conti og Roberto Gagliardini (samt Leonardo Spinazzola, som har gått ut i streik i påvente av en overgang til Juventus), så fremstår Atalanta omtrent likt det de gjorde i fjor. Alejandro «Papu» Gomez er stadig den store stjernen, og Andrea Petagna ser ut til å fortsette fremgangen også i år.

Eusebio Di Francesco kan nok nikke anerkjennende til dette Atalanta-laget, for det er en historie som til forveksling minner om det han selv utrettet med Sassuolo for et par sesonger siden. Det var Di Francescos prestasjoner med Sassuolo som til slutt skaffet han trenerjobben i Roma, der han i sommer har ledet laget gjennom en pre-season som stilte flere spørsmål enn den besvarte. Er Alisson god nok for en italiensk toppklubb? Hvem blir årets midtstopperpar? Hvem skal stå for det kreative arbeidet på midtbanen? Og ikke minst, ankommer den etterlengtede erstatteren til Salah? Mahrez ser nå ut til å være dødt løp, og verken Lucas Vazquez eller Juan Cuadrado er navn som vekker den helt store begeistringen.

Di Francesco tilhører Zeman-skolen som daglig vender seg fem ganger mot 4-3-3, og det er ingen grunn til å forvente noe annet når lagene barker sammen i morgen. Peres og Kolarov på backene, De Rossi, Nainggolan og Strootman på midten samt en spydspiss bestående av Perotti, Dzeko og Defrel (evt El Shaarawy, om han er kampklar) ser forholdsvis sikkert ut, med Manolas og enten Fazio eller Moreno som midtlås.

Di Francesco har dessverre mer enn bare Atalanta å bekymre seg for. Den kollektive psyken blant Roma-fansen har ikke vært i større ubalanse siden den forferdelige sommeren i 2013, da den forholdsvis ukjente Rudi Garcia omtrent på egenhånd styrte klubben på rett kjøl. Det var en prestasjon som aldri fikk den anerkjennelsen den fortjente, og det er en lignende feilmargin Di Francesco må operere med nå. Første spadetak mot himmel eller helvete tas i morgen, og selv om de fleste klubber slår seg til ro med at én kamp ikke er en hel sesong, så vet vi alle at Roma er noe for seg selv.

Kampen mot Atalanta er kanskje bare en kamp om tre poeng, men det står også hundretusenvis av nerver på spill, som enten kan settes i høyspenn eller roes betraktelig. I alle fall en ukes tid, om ikke annet.