”Jeg forblir emosjonell av det som skjedde der. I løpet av min lange karriere har jeg aldri sett et tapende lag, et lag som er utslått av turneringen, eliminert, likevel bli støttet så intenst av sine supportere. Det er helt vidunderlig. Jeg kunne virkelig tenke meg slike tilskuere. I Tyskland kunne dette aldri skjedd, og det vil aldri skje heller. For et syn! Jeg ble nesten rørt!”
-Bayern Münchens trener Lattek etter å ha slått Roma ut av Serievinnercupen i 1985. Curva Sud skjønte at storhetstiden var over for denne gang og sang ”Que serà serà” uavbrutt gjennom hele andreomgangen.

Lattek var presis da han vurderte den gulrøde svingen. Curva Sud er ensbetydende med lojalitet, intensitet og følelser, de er et sammensveiset infanteri som gir laget støtte gjennom samtlige 90 minutter. Fra L’inno della Roma og Quando l’inno si alzerà, gjennom 90 minutter med varme og intense sanger som dytter laget fremover, og til det som forhåpentligvis ender i Grazie Roma. Curva Sud skaper en atmosfære uten sidestykke, men slik har det ikke alltid vært…

Før 1977 bestod Curva Sud av mange mindre grupper, som alle var dyktige, men samtidig separerte. De forskjellige gruppene sang sangene helt uten koordinasjon. 9.januar 1977 endret imidlertid bildet seg:  i en tid hvor supportergrupper allierte seg og dannet enhetlige svinger ellers i Italia, ble dette også en nødvendighet i Roma. Resultatet ble at blant andre Guerriglieri della Curva Sud, Pantere, Boys og Fossa dei Lupi slo seg sammen. Commando Ultrà Curva Sud ble født.

Commando Ultrà Curva Sud (heretter kalt CUCS) ble ledet av Geppo, som med stor autoritet tok parti når det var behov for det. Mellom 1977 og 1987 viste Curva Sud for hele Italia og Europa hvordan man skal stå bak laget sitt uansett resultat. Parallelt med Romas sportlige suksess kom stor respekt for tilhengerne av klubben og det de leverte kamp etter kamp. Medlemmene av CUCS nøt stor respekt og opp til 1985 var det faktisk ikke politi rundt romerne når de var på bortekamp.

”Og vi som trodde at vi var kongene blant supportere! Vi har sett hva Europa har å tilby, men dette har vi ikke sett maken til”
– Imponert Liverpool-supporter etter finalen av Serievinnercupen mellom Roma og Liverpool.

”På et tidspunkt så du meg stimulere og oppildne supporterne. Vi var ganske slitne, men vi hadde fortsatt behov for våre tilskuere. Støtten deres hjelper oss til å overkomme utmattelsen. Og de var fantastiske, fans som de finner man ikke noe annet sted i verden. De er unike.”
– Falcão etter Roma – Dundee Utd.

”Jeg er gammel og døv, så jeg hørte det ikke, men hvis de ropte ’forbli med oss’ svarer jeg at det ville gitt meg enorm glede, fordi invitasjonen til å gjøre det kommer fra vår beste spiller: supporterne”
-Nils Liedholm, etter semifinalen mellom Roma og Dundee Utd. i Serievinnercupen.

Så kom sommeren 1987. President Viola ville kjøpe Manfredonia. Manfredonia var alt han ikke burde være og hadde gjort alt han ikke burde gjøre. Han var laziale og hadde liret av seg en rekke ufine kommentarer om Curva Sud. Manfredonia hadde til og med fikset flere av Lazios kamper! CUCS krevde at Viola droppet planene om å hente Manfredonia, men Viola ignorerte protestene. CUCS ble som følge av dette kjøpet delt i to: Grunnleggerne av CUCS dannet G.A.M (Gruppo Anti Manfredonia) og resten dannet Vecchio CUCS. G.A.M var således den virkelige CUCS historisk sett. Vecchio CUCS mente at det var umulig å protestere mot Manfredonia nå som han faktisk var Roma-spiller. Dette mente også majoriteten av Curva Sud. G.A.M ville på deres side aldri akseptere Manfredonia.

Vondt ble til verre da Genoa kom på besøk til Flaminio den andre september 1987. CUCS-GAM holdt frem en banner som sa ”Uverdig, få av deg drakten!”. Dette kulminerte i et voldsomt slag mellom flere hundre menn, hvor to ble stabbet med kniv. Hendelsen flyttet grensene for hva som ble regnet som mulig i forbindelse med fotballkamper og herfra ble alt snudd på hodet.

Alle gruppene gikk tilbake til de opprinnelige posisjonene i Curva Sud. Fedayn støttet laget på eget vis med 70-tallsmottoet ”ødelegg alt som ikke er gulrødt”, Boys gikk tilbake til sin gamle banner og CUCS-GAM tok lisens på navnet CUCS for å unngå å bli forbundet med Vecchio CUCS. Når Manfredonia spilte valgte CUCS-GAM å være stille og det ble også undertegnet et papir på at det skulle være sånn. Gruppen støttet imidlertid laget som vanlig når han ikke spilte, og protesten mot Manfredonia sluttet da han ba om unnskyldning. Vecchio CUCS på sin side flyttet bort mot Tribune Monte Mario og erklærte at CUCS-GAM hadde utspilt sin rolle.

Selv om Manfredonia måtte legge opp på grunn av hjertesykdom, ble todelingen opprettholdt til 91/92. De mest radikale i GAM løsrev seg, startet ”Opposta Fazione” og nektet å ha kontakt med de andre gruppene fordi de mente at disse hadde sveket ultras-idealet. Den politiske kjernen gikk fra venstre (på 70-tallet) til ekstrem høyre. Curva Sud begynte nå å bli mer koordinert igjen, men de eldre trakk seg tilbake på grunn av den politiske endringen.

Situasjonen forandret seg ved første seriekamp i 1999/2000. CUCS hadde blitt erstattet av AS Roma Ultras, bestående av unge og gamle fra CUCS, og AS Roma Ultras ledet svingen med gode resultater. I tre år ble det laget nye koreografier og sanger, men på grunn av uoverensstemmelser med rot i misforståelser med andre grupper i Curva Sud, trakk AS Roma Ultras seg tilbake 1. mars 2002. Da hadde de vært den ledende gruppen i Curva Sud ved Romas tredje Scudetto. Det så ut som om historien var over for AS Roma Ultras, men da ingen andre grupper ønsket å ta rollen, gikk AS Roma Ultras tilbake i lederrollen samme sommeren.

”Denne scudettoen er for alle Romanisti, for disse supporterne som aldri har forlatt oss, og som i dag omformet Stadio Olimpico til en stadion farget i gult og rødt. Jeg har alltid kjent disse menneskene, men de lykkes i å overraske meg med tingene de gjør”
-Francesco Totti etter Lo Scudetto i 2001.

”Det var en utrolig kamp, et unikt syn. Rammen rundt Roma er alltid den med mest hengivenhet og kjærlighet”
-Pierluigi Collina etter Roma – Juventus (4-0) i 2004.

“Jeg har ventet lenge på dette målet og det kom på den aller beste kvelden, foran et ekstraordinært publikum, et stort syn, som bar oss frem til seier”
-Olivier Dacourt etter Roma – Juventus (4-0) i 2004.