Francesco Totti er mannen som i sin barndom spilte fotball med eldre karer, og valgte å se fotball framfor å se barneprogrammer på tv. Hva gleder vel et Roma hjerte mer når moren nektet å godta et tilbud fra AC Milan når Totti spilte lilleputt fotball. Hun ville vente på et tilbud fra favorittklubben Roma, og ville ikke tillate at sønnen skulle flytte ut av hovedstaden. ”Il bimbo d’Oro” ankom Roma som junior spiller i 1989.

Debuten på førstelaget kom allerede 28. mars 1993 mot Brescia i Serie A, en kamp Roma forøvrig vant 2-0. Til tross for sin unge alder, viste 16-åringen at hans ”touch” og visjon var i en klasse for seg selv. ”Il Capitano” ble, heldigvis, tidlig i karrieren hold borte fra rampelys av Boskov og Mazzona, som begge trente Roma mens Totti var ung. Risikoen for utbrenning og for mye press var stor for en spiller med så stort potensialet. Statistikken viste to kamper i 1992/93 sesongen, og åtte i 1993/1994.

For det var først i 1994/95 sesongen fikk Totti sitt gjennombrudd, hvor han spilte seg inn til fast plass og scoret fire mål på 21 kamper. Roma ender til slutt på 5. plass, og det gjør de også i 1995/96 sesongen. Denne gangen bidrar Totti med to scoringer på 28 kamper, og det er verdt å merke seg at han stort sett spilte som sentral midtbane denne sesongen. Forholdet til Mazzone og Bianchi var ikke det beste, og det var først under tsjekkeren Zdenek Zeman han fikk den offensive spillestilen han lengtet etter.

Men før det hadde Totti vært en nøkkelfigur for ”Azzurini” som gikk hele veien og vant U-21 EM i Spania. Den offensive spillestilen gav umiddelbar suksess, og Roma hadde ristet av seg 12. plassen fra 1996/97 med en imponerende 4. plass i 1997/98. 13 nettkjenninger på 30 kamper var slett ikke værst, og det var heller ikke hans 12 mål på 31 kamper i 1998/99. Roma endte riktignok på 5. plass, og Zeman ble erstattet av Capello.

Under Capello ble de taktiske ferdighetene drastisk forbedret, og Totti ble kaptein i en alder av kun 23 år. Capellos debutsesong endte bare med en 6. plass, som gav UEFA Cup spill. Sommeren 2000 hadde Totti gjort et stort reklame for seg selv ved å lede Italia til EM Finalen, men banens beste fra finalen måtte nøye seg med en sølv medalje. Det som huskes best fra EM 2000 er hans ”chip-mål” i straffespark konkurransen mot Nederland, en teknikk han har brukt ved flere anledninger.

Roma signerte Emerson, Walter Samuel, Gianni Guigou, Abel Balbo og Gabriel Batistuta sommeren 2000. Totti, Montella og Batistuta blir regnet som de viktigste figurene når ligatittelen ble vunnet i 2000/01 sesongen. ”Gladiatore” scoret 13 mål og hadde storspilt gjennom hele sesongen. Hele verden fikk nå øynene opp for kapteinen, og klubber sto, bokstavelig talt, i kø for å kjøpe Totti fri fra kontrakten med Roma.

Sesongen etter ble det sølv, og Totti ble tatt ut i den italienske VM-troppen og tildelt trøye nummer 10 framfor Del Piero. Trapattoni mente at Totti var den ideelle spilleren som skulle fortsette i Baggios fotspor. Slikt ble det altså ikke, Italia røk ut for vertene Sør-Korea i åttendelsfinalen og Totti utvist for filming! Selvom ikke det helt var Italia og Tottis skyld at de røk ut av VM og ble forfulgt av dommerne; mediainteressen for Totti hadde aldri vært større. Depresjonssesongen 2002/03 blir mest husket som Tottis personligscoringsrekord med 14 scoringer og de røde kortene han fikk.

2003/04 var sesongen Roma virkelig fortjente å vinne serien, men slik gikk det ikke når Milan avgjorde sine kamper med sene straffer mot antatt svakere lag. Totti trivdes i ”trequirtista” rollen, noe som gav hele 20 scoringer og mange assist. Roma hadde spilt fotball italienske fotball fans ikke hadde sett på lenge. Juventus ble sendt hjem med 4-0, Inter med 4-1, Siena med 6-0 og derbyseieren mot Lazio (2-0) smakte fortsatt like godt. Roma fortjente bedre skjebne!

Nok en gang skuffet Italia i et mesterskap, og Totti bli nå den store syndebukken. Han skulle lede Italia til suksess i EM i Portugal, men ble istedet utestengt til semifinalen etter at han i åpningskampen mot Danmark hadde spyttet på Christian Poulsen. Semifinalen ble det ikke, for den satt italienerne igjen å lengte etter. Det ble heller ikke bedre på klubbsiden, Roma endte på 8. plass i 2004/05 sesongen og ikke alt var som det skulle.

I det ryktene gikk om at Totti skulle forlate Roma til fordel for en storklubb, signerte han en femårs-kontrakt med klubben i hans hjertet fram til 2010. Favorittfiguren fortsatte å imponere fansen og generelle fotballfans om at fotball ikke kun handler om medaljer og penger. Denne sitter vel klistret fast i hjernen til alle Roma fans til uansett tid: ”Å vinne et seriemesterskap her, er som å vinne 10 i Juventus”.

2005/06 sesongen begynte dårlig, men tok en helomvendig like før jul da spillet endelig begynte å sitte. Men det er ankelskaden han pådro seg mot Empoli som toppet overskriftene rundt i landet. En skade som holdt han utenfor fotballen fra februar til juni. Det satte uansett ikke stopper for en billett til Tyskland for VM 2006. Selvom han riktignok ikke var 100 prosent ”match-fit”, var hans prestasjoner absolutt godkjent med tanke på det lange skadeavbrekket.

Selvom Cassano forsvant til Real Madrid i januar 2006, ser ikke Totti ut til å savne han. Da han ble spurt om hvordan Cassano har det i Real Madrid, svarte han følgende: ”Hvordan skulle jeg vite det? Jeg følger bare Barcelona i spansk fotball”. Nok en kommentar hvor lojalitet til klubben blir vist.

Selvom Totti kanskje i media og blant mange fotball fans sett på som en ”bad boy”, bryr vi oss lite om det. For hvem gidder å skrive om pengene vitsebøkene om han selv har gitt UNICEF? Hvem gidder å skrive om fotballskolene han har åpnet for fattige barn? Hvem gidder å skrive at barn i Afrika henger plakater av han i åpne gater som en takk for innsatsen?

Totti er uansett en av verdens beste playmakere, med en utsøkt teknikk og solide avslutningsferdigheter. Det er rett og slett en nytelse å se en fotballspiller av Tottis kaliber leke seg på banen.