Når Nicolas Burdisso kom til Roma på lån 22. august 2009 var nok de færreste Romanisti klar over at klubben nettop hadde hentet inn en av fotballhistoriens mest meritterte spillere. I løpet av 5 år hver i Boca Juniors og Inter har mannen fra småbyen Altos de Chipion i Argentina samlet seg en imponerende trofesamling bestående av intet mindre enn 19 titler. Dette gjør han til Argentinas nest mestvinnende spiller gjennom tidene, kun (foreløpig) slått av Alfredo di Stefanos 21.
Han var en nøkkelspiller i Bocas drømmelag tidlig på 2000-tallet som vant tre Copa Libertadores, to Intercontinental-cuper og to argentinske Apertura-titteler i periodenh 2000-2003, og i 2004 var Inter kjapt ute med å sikre seg den allsidige argentineren. Han var også en viktig faktor i Argentinas fremadstormende suksess i U-20 VM i 2001.
Han mistet nesten hele sin første sesong med Inter da han valgte å prioritere å tilbringe tid med datteren sin i Argentina, som led av leukemi. Han returnerte til Milano tidsnok til å få med seg Inters femte Coppa Italia-triumf i 2006 (en kamp som for Romanisti nok huskes best for to tidlige scoringer av Cruz i hvert oppgjør samt den merkelige bruken av Rodrigo Taddei som spydspiss).
I 2007 havnet Burdisso i stormens øye under Inters beryktede Champions League-exit mot Valencia, hvor David Navarro sørget for at argentineren vendte tilbake til Milano med brukket nese og en utestengelse fra åtte europacup-kamper (Navarro selv ble utestengt fra alle kamper i syv måneder).
Burdisso gjorde sitt Champions League-comeback mot Liverpool i 2008, der han så rødt etter to gule kort på 60 minutter.
Etter at Jose Mourinho tok over managerstolen i Inter nøt ikke Burdisso samme tillit som under Mancini, og i sommeren 2009 sto det klart at argentineren søkte nye beitemarker. De i den Evige Stad fristet mest, og Burdisso har siden sin ankomst vært solid når han har fått sjansen (noe som er uunngåelig å få med jevne mellomrom når de to andre CB-ene i troppen heter Mexes og Juan). Hvis argentinsk fotball består av stål og silke, da er muligens Nicolas Burdisso en smule fattig utstyrt på silkefronten, men det er få som kan matche han på stål: Burdisso er en knallhard og kompromissløs spiller som utviser grinta og vinnervilje som fortjener flere år i hovedstaden.